Tør vi juble?

Kan det være så at Kristine er på bedringens vei? At øyebetennelsen slipper taket og nesa får mer "pusterom"? Krysser fingrene. I da har de vært kjempeflinke med å passe på og stelle Kristine, så med deres hjelp så blir det vel bedre fra nå. Krysser fingrene.
Det var nok en gang helt greit å levere henne i barnehagen. Hun strakte seg til og med etter damen som tok i mot også i dag, så det må jo være det beste tegnet på trivsel? Det gjør i hvertfall godt å levere henne når ting er sånn i stedet for massevis av gråt og ulykkelighet.

I morgen skal hun til mormoren. Og har vi litt flaks, kommer morfaren hjem før det er leggetid. Det er heller ikke lenge til hun får se igjen farmoren skikkelig, for om noen få uker tar hun veien til oss. Inntil da er det internett som blir kontaktmåten. Jeg er så utrolig glad for teknologien som gir oss sånne muligheter til å holde kontakt og Kristine kan få mulighet til å både snakke med og se sine besteforeldre i Bergen.