ÅH SÅ VANSKELIG (+tann nr.12 har kommet til overflaten)

Dagen begynte bra etter en urolig natt. Kristine sov litt lengre enn vanlig og var ellers i sitt gode humør. Hostet en del utover dagen, men ellers i god form. Hun og pappan har kost seg sammen og tatt tur på Moa i ruskeværet. Middagen spiste hun opp og så tenkte vi å gi henne litt gele igjen til dessert. Denne gangen la vi den på bordet foran henne slik at hun kunne spise selv, men det ble en annen mottagelse enn sist. Hun tittet, pirket forsiktig og lo nervøst når den bevegde seg. Men i munnen skulle den slett ikke. Da var det mye kjekkere å hakke den opp med skjeen, for da trengte hun ikke å ta på den rare dingsen. he-he. Merket hun var litt sutrete på slutten av mattiden, men tenkte ikke over det på noen annen måte enn at hun var lei av å sitte der. Humøret steg og hun hadde en lang samtale med pus mens Trond og jeg spiste middag.En time senere var det en total endring i tilstanden hennes.

Det er jaggu litt av en jobb å være foreldre til ei syk lite tulle! Nå er det gått 3 uker hun har vært syk og det går virkelig i bølgedaler. Den ene dagen er det tenner,så feberrød, så øyebetennelse, så litt bedre, så på igjen med mer tett nese og mer øyebetennelse. En dag eller to i kjempeform og vi tror at nå blir det bra, men nei... I dag fikk hun plutselig 39,6 i feber igjen og ble kjempeslapp på få minutter... Skjønte ingenting når hun plutselig ble så rar... Hun var jo i kjempeform ved middagsbordet. Det er enda en jeksel som har entret overflaten, men det skal jo ikke gjøre at hun begynner å hoste mer. Derfor utelukker jeg at feberen kommer pga. jekselen.

I går kveld og i natt begynte hun å hoste voldsomt igjen. Gjennom hele dagen har det også vært mye hosting, men hun har til tross for dette vært i godt humør og i god form. Inntil feberen satte en stopper for sprudleriene hennes. Da var plutselig durasellbatteriene tomme og hun flatet ut. Det ble gitt en stikkpille og jeg leste meg gjennom symptomer på lungebetennelse mens jeg ventet på at pillen skulle begynne å virke. Minuttene gikk nok litt langsomt. Jeg fant en artikkel hvor det står:

"Å telle antall ganger barnet puster per minutt, kan derfor være en nyttig test på om det foreligger sykdom i lungene. Verdens helseorganisasjon har definert at

• mer enn 50 pust per minutt hos barn 2-12 måneder gamle er unormalt
• mer enn 40 pust per minutt hos barn 1-5 år gamle er unormalt
• mer enn 30 pust per minutt hos barn eldre enn 5 år er unormalt

Gjett hvem som satt og telte pust og minutter. Det ble 28 pust på 1. minutt og feberen har sunket, så da er det kanskje ikke lungebetennelse? Jeg er i hvertfall mer rolig, for nå er også Kristine rolig og sover godt med rolig pust. Det er god kontakt når jeg tar på henne oghun er ikke så varm lenger. Nå håper vi bare at hosten ikke blir for ille i natt.