Skal ikke være lett

Nå holder vi på med 3. uke med sykdom. Kristine har kommet seg betraktelig, men det henger igjen en del ennå. Hun er så og si kvitt betennelsen i øynene, så vi håper det er for godt denne gang. Nesen er ikke så tett, men hoster fælt ennå. Spesielt om kvelden og dels natt og morgen.
Vi var til kontroll på helsestasjonen i dag og skulle tatt en MMR-vaksine, men denne ble utsatt. Vi må nesten komme oss litt ovenpå før neste sykdomstid. Det er jo ikke kalt en virkelig sykdom, men bivirkninger av vaksinen. Men for meg og sikkert for Kristine så vil det virkelig føles som en sykdom uansett hva de måtte kalle det. Så det utsettes i første omgang med 1 mnd.

Hun ble veid og målt som vanlig og viste til og med helsesøster Palma at hun har lært å gå. Ikke særlig stødig ennå, men det er jeg sikker på er grunnet i at hun har vært syk og ikke hatt den rette kraften i kroppen til å jobbe med balansen. Ellers finner helsesøster Kristine veldig så sjarmerende og skjønn. Den meningen hennes ble nok ikke forverret når Kristine frivillig ville gå bort til helsesøster Palma flere ganger.

Etter helsestasjonen fikk Kristine gå noen timer i barnehagen før jeg hentet henne i 15-tiden som vanlig. Da var de inne i gymsalen og koste seg. Må si det var godt volum på alle ungene der inne. Det ga gjenklang i veggene og jeg ble fort sliten i hodet, så hvordan er det for barna da? Jeg hadde tenkt å snike meg til en liten titt før Kristine oppdaget meg. Jeg synes det er så koselig å se henne sammen med andre og hvordan hun er da, men jeg ble nok tystet på av barnehagetante Ida. Så med en gang Kristine fikk øye på meg, kom hun krypende i rasende fart. Vi ble sittende litt til får å leke med noen baller, og plutselig kom flere baller susende. Da var det flere av de andre ungene som også ville være med å kaste ball. Følte meg litt bombardert en liten stund, men synes det er helt greit. Både Trond og jeg bruker god tid på å levere og hente henne. Mest fordi at hun skal få tid til å vise oss rundt, og at hun skal føle at dette er noe vi som foreldre vil dele med henne. Og forhåpentligvis får hun litt ekstra trygghetsfølelse når vi bruker tid sammen med henne og prater med de andre barna og de ansatte.

Så tok vi turen hjem til mormor og morfar. Der er det nok slik at morfar var en soleklar favoritt i dag. Både mormor og jeg måtte pent sitte å se på de to kose seg med klokker og mer eller mindre alvorlig prat. De har jo mye å ta igjen etter 1 mnd. Hvordan blir det når farmoren kommer og har flere mnd. å skulle få referater om? he-he. Godt vi har internett som tar av litt av "samtaletrykket".

Ellers så har høsten virkelig tatt grep. Den første snøen har allerede falt i fjelltoppene, det regner i strie strømmer, løvet er gulnet og faller allerede fra trærne. Hvor ble det av sommeren...? Må lese meg litt tilbake i bloggen, så finner jeg nok mange gode sommerminner.