Bedre og bedre.

Nå ser det ut til at det hele er på bedringens vei med Kristine. I dag har vi hatt overraskende nydelig vær og hun og jeg har kost oss ute det meste av dagen mens Trond har hjulpet en venn.
Vi tok turen bort til barnehagen for å leke litt. Vi så mange andre som også koste seg ute på lekearealene på veien til barnehagen, og vi ble gledelig overrasket over at det var også andre som hadde tatt turen til barnehagen. Da fikk Kristine hilse litt på andre barn igjen. Har vært lite med det denne uken siden hun har vært så syk. Hun lo kjempegodt da jeg også satte meg i en disse og viftet med bena i lufta, hun gikk litt, krabbet litt og forsøkte å spise massevis av småstein. Jeg hadde med yoghurt som hun fikk spise i stedet og litt kjeks. Mobilbildene ble heller uklare etter at hun hadde puttet mobilen min i munnen sammen med youghurt i et øyeblikks uoppmerksomhet. Ellers fikk hun prøve seg i sklia igjen. Det er ikke ofte hun sier det, men når hun gjør det så betyr det nettopp det: MER! Så jeg løftet massevis av ganger og satte henne oppi sklia og lot henne skli ned. Hun hadde nesten ikke nådd bunnen før hun ba om mer,he-he. Tungt men kos.

Hun er som sagt på  bedringens vei. Humøret er på topp, øynene er bedre og hun begynner å ville gå mer. Dersom vi stopper for tidlig fordi vi er slitne i ryggen, så blir det furting. Skan ikke være noen pauser her i gården nei. Det er bare å øve såpass mye at det ikke er lenge til hun klarer dette helt på egenhånd uten at vi skal være redde for at hun skal falle på nesen hele tiden. Noen bulker blir det nok med tiden, men noen kan vi vel forsøke å unngå?