Ingen ende?

Huff, nå er det ikke morro å være Kristine. Tenner, feber, tett nese og jaggu har hun ikke fått kraftig øyebetennelse i løpet av natten... Så ingen barnehage i morgen. Heldige oss så trår mormoren til for å passe henne i morgen, så hun er i gode hender.

Vi har ventet i hele dag på å få tak i øyedråper som skal stoppe utviklingen av øyeinfeksjonen, i mellomtiden har tiden nærmest stått stille. Vi har sett utviklingen fra i morges hvor det var puss som så ut som våte øyevipper til veldig hovne og røde øyne med masse puss. Må si jeg var lykkelig for endelig å få fatt i øyedråpene og kunne starte behandlingen. Kristine er nok ikke særlig villig til å samarbeide når det gjelder pussing av nese eller vask av øyne nå, men det skjønner jeg svært så godt. Vi må jobbe hardt med egne følelser og tenke at dette må til for at hun skal få det bedre, men det er ikke lett.


Hun har for så vidt vært ganske så blid i dag til tross for at hun er syk. Hos mormoren har hun lekt masse med mormoren og bistått pappan med å "mekke bilen" sin. Og vel hjemme har hun snakket med farmor og farfar. Hun ble glad da de kjente fjesene dukket opp på skjermen og la seg på pulten for å få sett dem bedre. Sa heia flere ganger og deltok i samtalen. Da laget hun massevis av lyder og snakket til dem. Toppen var vel da farmoren sang "lille Petter Edderkopp" og hun fulgte bevegelsene mer enn jeg noen gang har sett henne gjøre etterfulgt av applaus. Gøy.
 
Det var litt mindre vansker med å få lagt henne i kveld, men det tok sin tid (2015). Ny dag og nye muligheter i morgen. Får virkelig håpe at hun ikke fortsetter i natt med hesheten hun startet på i kveld og at øynene er blitt mye bedre. Nå synes vi virkelig det holder for den lille skatten vår.