Vi leker på teppet, og pus leker i bakgrunnen.

Ja da er det mandag igjen og tanken på at jeg snart skal begynne å jobbe igjen melder seg mer og mer... Solen skinner og en får en alt for tidlig vårfornemmelse i kroppen, selv om en vet det garantert kommer et godt lag snø til før påsken som vanlig. Men prøver å riste av meg tanken på livet etter foreldrepermen og heller prøve å nyte det som er igjen som hjemmeværende sammen med Kristine. Og så skal jo pappa Trond ut i sin perm snart, så det blir jo stas.

I dag har vi som sagt hatt strålende sol igjen og hadde tenkt å ta turen på Moa for å se etter en tynn skibukse til meg når jeg skal ut å gå tur, men der var bare en igjen som selvfølgelig var i str. L... Før vi kom så langt, fikk vi besøk av en dame jeg jobber sammen med. Hun er ryggoperert og går treningsturer i området her hun også bor, så i dag kom hun en tur innom. Kristine fikk sitte på fanget hennes og ble matet. Synes det er greit og viktig å venne henne til flere forskjellige mennesker sånn at det ikke blir problemer når hun skal i barnehagen.

Etter Moa-besøket hvor det ikke ble handlet annet enn matvarer, så kjørte pappa Trond oss hjem. Plutselig var dagen over og Kristine sover godt i sengen sin allerede nå kl. 19.30. Tviler på at det varer natten gjennom, men hun var så trett at hun sovnet med tåteflasken i munnen sin. Det har ikke kommet flere tenner ennå slik jeg trodde i morges. Hun hadde nemlig sovet bedre enn på lenge, men de er nok like rundt hjørnet. Vet jeg har sagt det før, men den veggen før hjørnet var visst lengere enn jeg først antok...
(Nå er klokken 20.56 og vi gjør forsøk nr. 2 på å legge henne. Hun våknet nemlig etter en snau halvtime og var kjempeklar for mer lek med et stort smil om munnen og iver i kroppen! Fantejenta vår.)

Pyntedukken.

 Glemte rent å si at lørdag er det litt pyntedag for oss. Da fjonger vi oss litt, spesielt om det er noe vi skal som på besøk, kafe eller bare shoppe litt. Nå sist lørdag hadde Kristine på seg smykke for første gang. Endelig har et armebånd blitt passe til den lille hånden hennes. Det er en plate med navnet hennes inngravert i som hun fikk i dåpsgave fra sin mormor og morfar. Jeg hadde selv et sånt som jeg fikk fra min mormor og morfar da jeg var lita. Dette har jeg brukt og verdsatt mye, men dessverre har jeg mistet det etter over 20 år...