De kom hjem begge med kalde røde kinn siden det var minusgrad igjen i dag, men i sprudlende godt humør og kvitret som bare det. Her får hun litt varme og kos fra pus og meg.
Pus og Kristine begynner visst å bli mer og mer "bestiser", for nå kommer han frivillig opp og legger seg i fanget sammen med henne eller på gulvet sammen med oss. Hun får til og med rive han i pelsen og ørene, men barten vrir han galant vekk uten å lee på hodet. Selv om han er en kjempesnill pus, har han slett ikke klovett. Han har null kontroll over klør og når de skal brukes til tider. Han klorer seg fast og vil bæres, går baklengs inn på fanget igjen om vi skal reise på oss og bruker klør for å få godt fotfeste generelt. Uansett holder vi et skarpt øye med han. Det tross alt et dyr med jaktinstinkt og forsvarsmekanismer som glefser til en liten barnehånd når han føler at det er for mye på gang. Med Kristine så er det som regel det. Hun peiver og klasker til pusen og er på evig jakt etter den spennende barten og halen.Så langt har han funnet seg i det. Lurer meg på om det er noe i han som sier hun er et barn og ikke vet bedre? Eller er han såpass utsultet på kos siden Kristine kom til verden, at han finner seg i hva som helst? (Han var babyen min før og fikk massevis av oppmerksomhet.) Uansett tar vi ingen sjanser og passer på en gang for mye enn en gang for lite.Håper de to kan få mye gøy sammen når hun blir litt eldre, men det er vel å håpe for mye siden han allerede har rukket å bli 11 år! Men kanskje han blir 20 for den saks skyld? Det har jo hendt før.
| Kristine øver på Elvis`s-loock. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar