Ikke alle dager er like kule...

Dagen i dag har vært både òg. Det begynte så fint med en urolig natt siden Kristine er så tett i nesen. Men til slutt stod vi opp kl. 08.30. Vi har vært oppe to ganger i løpet av natten også, hvor det måtte en melkeflaske til kl. 5. Men kl.8.30 virket hun uthvilt og sitt sedvanlige gode humør.
I 11.30-tiden gikk vi tur sammen med en nabo og hennes datter som vi har gått tur sammen med før. Det var veldig koselig denne gangen også selv om det blåste kaldt. Vi måtte hjem å hente regntrekket for å dekke vognen til Kristine helt så ikke hun skulle bli for kald. Det hjalp godt på. Kristine satt varmt og godt i vognen sin med god sikt ut siden regntrekket er gjennomsiktig.
Etter turen gikk vi hjem til oss, og småjentene fikk leke litt sammen på gulvet. "M" er en mnd. eldre enn Kristine, og har blitt kjempeflink til å krype på en veldig morsom måte. Hun hermer etter teknikken til åmer med rumpa godt opp i lufta før kroppen sklir videre. Håper Kristine lærte noe av henne ved å se på. Hun ble i hvertfall veldig ivrig til å holde seg oppe på hendene, så kanskje i morgen åmer hun også seg bortover gulvet? (Jada, det er vel å overdrive litt, men lov å håpe. )















I kveldingen derimot skiftet Kristine humør. I 18-tiden var hun var sutrete og utilpass uten av vi helt fant ut av det. Virket nærmest sliten også da vi tøyset med henne og ingentig var bra nok. Var hun hos pappan var det feil, var hun hos meg var det også feil. Det var noenlunde ok helt til jeg tok frem kameraet, da kom denne minen frem... Så vi hadde ikke hjerte til å ta flere bilder i dag.
Hun har jo sovet og spist godt, så jeg lurer på om det kan være flere tenner? Vi får vente å se. Det ser ut som det ligger flere klare til å sprenge gjennom gommen. Har ikke så lyst å presse henne for å få sett hvordan det ligger an oppe, men når hun smiler så skimtes det nok noen der også. Det er så vanskelig å se synes jeg, og det skal jo gjøre litt vondt når de går gjennom. Så vi får bare vente i spenning.
I morgen er det helsesjekk. Er hun fortsatt i ulage da vil jeg be dem se litt på henne. Men vi er nok bare så bortskjemte med ei blid tulle, så når det blir litt furt så er det såpass uvanlig at vi tror noe er galt... Men vi må jo huske at ikke alle dager er like kule for oss heller...

Men sånn bortsett fra dette så er Kristine hele 8 mnd. i dag! Hjelpes så fort tiden har gått! Hvor blir den av?