Plaskedag

I dag har tulla og jeg vært på babysvømming. Åh så gøy! Denne gangen måtte hun til og med under vann! Kviet meg litt, og tittet på instruktøren og tenkte "Er du helt sikker på at dette vil gå bra???". I første omgang skulle vi blåse i annsiktet til babyene for å se at refleksen fortsatt er der. Jeg blåste, men kunne ikke se noen spes reaksjon, så jeg ropte til instruktøren om at "Babyen min virker visst ikke". Men det gjorde hun. Hun er vel såpass vant til blåsing i annsiktet fra pappan som syntes det var spennende å se og holde denne mekanismen ved like en stund i forveien for babysvømmingen. Det var i hvertfall ikke særlig lyder av at hun holdt pusten, men en liten grimase med munn og lukking av øyne som tilsa at alt fungerte ennå. Så var det dykket. En-to-tre (vi måtte telle), pfoff (blåselyd...) og til slutt under. Jenta kom opp igjen med et uttrykk av både forfjamselse og "oi så gøy!" samtidig. Hun fikk massevis av ros av meg og instruktør, så da smilte hun kjempestort og syntes nok hun var superflink. Det var hun også, og jeg var selfølgelig superstolt. Hun likte instuktøren ekstra godt etter alt det skrytet. Glemte nesten de andre ungene og hadde bare øyne for henne, he-he.


Hennes favoritt på svømmingen i dag var kanskje da vi sang "bæ-bæ-lille-lam". For hver gang vi sa lam, mor, far osv. måtte mammaene og pappaene blåse bobler i vannet. Hun kniste og koste seg da. Jeg slukte nok noe vann selv da, for jeg kunne ikke la være å le av hennes store smil. Så jeg kom helt ut av det noen ganger og trakk pusten inn under vann i stedet for å blåse ut... God vi er på svømmekurs. Som datter var, så mor er denne gangen. Kristine har derimot lært siden sist, så denne gang slukte ikke hun så mye vann. 


Etter svømmetimen dro vi hjem, og jeg må innrømme at jeg ventet på noe oppkast denne gangen også. Men nei. I dag kom det ikke så mye som en gulp en gang etter svømmingen. Det ga en deilig følelse av at svømming er gøy likevel. Sist gang tenkte jeg nok "Aldri mer svømming om det skal ende sånn". Men alt vel og Kristine er en glad og trett liten engel.