Nye begivenheter.

I dag har Kristine spist middag sammen med oss, til og med samme mat! Det er slett ikke værst. Siden vi var i Bergen har hun spist brødskiver, så i dag krakket jeg bare maten før jeg ga henne. Det var potet, kalkunpølse, gulrot og brun saus. Har forsøkt å utelukke det meste av saltet, men noe er der jo i sausen... Hun storkoste seg sammen med oss, og vi sammen med henne. En ny milepæl for oss alle på en måte, for nå føler vi at jenta begynner å bli større.
Ang. større. Det er så rart med det, men når jeg har henne i fanget eller ser henne leke på gulvet, så er hun fortsatt en pitteliten jentebaby. Men når hun er i armene til noen andre, ja da ser jeg hvor stor hun er blitt. Nesten sånn at jeg blir overrasket hver gang, he-he.

Ellers i dag har vi kjøpt bil! Skal til Oslo for å hente den neste helg, så kanskje det blir en kjærestetur på oss da? Kristine skal få overnatte hos mormor og morfar om alt klaffer. Det blir umåtelig rart, for vi har aldri vært lenger enn få min. unna om det skulle være at hun slo seg vrang. Nå blir det derimot litt værre å komme ilende. Lurer på hvordan det går og hvordan vi takler det. Eller mer riktig sagt: Hvordan vil hønemor meg takle det. Kommer jeg til å snu før vi kommer til Dovre? Og hvordan i alle dager skal jeg komme meg hjem?!?!?! Blir vel bare nødt til å brette opp buksebenet og stille meg i vegkanten med tommelen opp. Kommer garantert til å vekke oppsikt på denne årstiden. Er det forresten noen som gjør sånt lenger? Ikke å brette opp buksebenet på vinterstid, for det tror jeg det er lenge mellom hver, men haiking. Kom til å tenke på at det utrolig lenge siden sist jeg så en haiker. Eller overser jeg dem bare fordi mamman og pappan min har lært meg at dette er fali?

Tror helt sikkert Kristine vil storkose seg hos besteforeldrene, men hva med oss? Spes. hva med meg?!? Jeg er jo superavhengig av dette lille vidunderet og kommer garantert til å ringe hver time for å høre hvordan det går og hva som skjer... Så bestiser, dere er herved advart.