Huff

Virkelig blitt dårlig til å følge opp denne bloggen nå... Men tiden går så alt for fort og jeg tar meg selv i stadig å tenke ikke akkurat nå, men litt senere. Så blir det veldig mye senere med noen ting som bloggen...

Det som har skjedd siden sist... Tja, hva er det?
Fredag var Kristine hjemme med pappan siden det var planleggingsdag i barnehagen. Siden 1. august har hun 4 dager barnehage, så vi kommer ikke utenom disse planleggingsdagene lenger nå. Men far og datter har kost seg veldig. Ser tydelig at båndene knyttes mer etter en sånn dag, så da er det ikke så ille likevel. De har vært på lang biltur og spist pølse og chips på veien. De kjørte og hentet meg på jobb, men det var nok Maria som ble den største overraskelsen der. Hun ble ellevill og tøysekopp. Kristine liker henne og Isabell virkelig godt, men skjønte nok ikke hvorfor ikke Isabell var der. 

På ettermiddagen fikk hun seg en smell i overleppen. Er ikke helt sikker på hva som skjedde, men jeg hadde øynene vekke fra henne bare et øyeblikk før hun plutselig lå på pakken. Hun blødde godt, men det gikk fort over. Pappan fikk lov å legge på en kald klut slik at det ikke skulle hovne opp for mye, og da ble alt så mye bedre. Jeg var litt redd for tennene, men det har heldigvis gått bra med dem.

Lørdag var Kristine hos mormoren slik at Trond og jeg kunne fått unna litt mer arbeid i hagen. Der har hun plukket blåbær og plommer til oss og som mormor kan lage deilig plommesyltetøy av. Hun lekte også med sminkedukken min fra da jeg var lita. Ser jeg visstnok har vært borti den med saksa før jeg ryddet den bort...

Dette er IKKE bissevovven, altså.

Mandag lånte vi en bitteliten bissevoff som heter Chanell. Det er en blandig av pommeranie og en eller annen småhund, ikke helt sikker. Men skjønn var hun og akkurat passe til at Kristine storkoste seg når hun fikk gå tur med denne søtnosen. Hun var superkry! Og ble nok ikke mindre stolt når hun møtte på Ella som hun går i barnehagen med. Hun ropte ut: "Ella! SE! HUNDEN! ELLAAAAA!!! SE!!!". De to jentene fikk leke sammen en times tid. Ella hadde 3-hjulsykkelen sin, og etterhvert kom pappan hennes kom med en sparkesykkel som Kristine fikk låne. De parkte/syklet av gårde og bort til lekeplassen. Plutselig var all interessen for pelsdotten borte... Ja-ja. Når det ble på tide å gå hver til sitt for kveldsmat og leggetid, var hunden nok en gang i fokus. Skal ikke legge skjul på at jeg veldig gjerne skulle hatt en sånn liten pelskledd venn til Kristine igjen. Hun elsker jo dyr, men har vi tid...? Vi må tenke nøye gjennom det før vi tar avgjørelser rund det. 

Låner mammas jakke.

Så kom tirsdag og onsdag... Full storm! Kan du tenke deg? Det er jo akkurat høst eller vinter nå... Godt hun har barnehagedager, for der storkoser hun seg. Det kan virke som om det har gjort henne bare godt å være der 4 dager i uken. Hun har knapt nok tid til å si hade og gi oss klem før hun springer av gårde. Det er en riktig så god følelse. Spesielt siden vi vet hun kommer springende mot oss når vi skal hente henne og gir oss verden beste klem!