Moffa hjemme!

I går var Kristine hos mormor mens Trond og jeg jobbet med å bli friske. Rart å tenke på det, men jo mer hun er borte fra oss nå dess mindre sjanse har hun for å bli lyke syke som vi har vært nå... Da er det godt å ha noen som tar godt vare på henne for oss.
De har kost seg sammen og det var ei sprudlende tulle som møtte oss med et stort smil ved kjøkkenbenken. Hun elsker å hjelpe til å lage mat! Og hun er så heldig å få hjelpe til hos mormor også. I går var det spagetti som stod på menyen, så da fikk hun skjære kjøttdeigen i terninger. I dag var det lapskaus med pølsebiter som hun har skåret til. Flinke jenta vår!

I dag har hun vært i barnehagen, og hun ble fortalt at på slutten av dagen ville mormor og morfar komme å hente henne litt tidligere enn vanlig. Hvor mye av dette som sank inn, er jeg usikker på. Men ettersom vi ble fortalt når vi hentet henne, ble hun ellevill og kjempetullete. Skikkelig oppøst og virret rundt. Kanskje ikke den velkomsten morfar hadde ventet seg? Hun er artig nok litt av en dramaqueen når det er noe spesielt på gang som å bli hentet av besteforeldre.
Ved middagsbordet fikk morfar et par sanger. Ikke hvilken som helst sang, men de med mange ord som hun har lært av farmoren! Lille Persille og Herr Kakkelakk.

"Lille Persille i hagen står. Lysegrønn kjole og krusete hår. Hvorfor så stille - lille Persille? Kanskje du ville på ball i år?"

Og så var det begge versene av:

"Herr Kakkerlakk med hatt og frakk og alt for store sko. Gikk på basar og vant et par kalosjer nummer 2.
Herr Kakkerlakk sa tusen takk og pakket gaven sammen. Nå drar jeg hjem og viser dem til barna og madammen"."

Slett ikke vært for en 2-åring, er det vel?! Superstolt at hun klare å lære seg disse på kort tid. Og så har hun jo en flink læremester i farmoren som kan så mange morsomme sanger.

Jeg er litt engstelig for henne i dag og lurer på om hun har fått samme forkjølelsen som vi har hatt, men krysser fingrene for at det ikke er tilfelle. Hun er litt slappere og ikke helt som vanlig, men det kan være vi ser etter ting som ikke er til stede fordi vi er så redde for at hun skal bli like syk som oss. Så langt ligger hun i sin søteste søvn og har heldigvis ikke feber, bare litt rennende nese. Krysser fingrer og tær for at det blir med det.