Tja...

Plutselig var det over en uke siden sist jeg skrev noe her igjen. (Beklager). Kristines farmor kom overraskende nok en uke "for tidlig" på besøk. Det gjorde ikke  noe som helst. Hun kom sent på kvelden etter at Kristine hadde sovnet, men lillegull fikk seg en kjempeoverraskelse om morgenen da det var farmor som kom inn til henne! Hørte en lykkelig overrasket stemme fra barnerommet som sa "Farmor!?", som om hun ikke helt visste om hun sov eller var våken.
Utrolig nok har gullet sovet litt lenger hele tiden farmoren har vært her. Synes det var urettferdig når vi hadde fått oss morgenvakt og vi hadde mulighet til å sove litt lenger. I dag morges var alt tilbake til det vanlige og Kristine våknet i 6-tiden! Visste hun at farmor hadde reist og ikke ville se hvor "dårlig" hun var å sove på morgenkvisten eller? Ikke vet jeg.

Farmor og Kristine har kost seg sammen og gått lange turer og lekt sammen. Det ble nok mye innevær siden det har styrtregnet det meste av tiden bortsett fra mandag. Farmor har hentet en superstolt Kristine i barnehagen både mandag og tirsdag. Det var nok skikkelig stas å bli hentet av farmor, det er jo slett ikke hverdagskost og alle de andre barna måtte vel få med seg det. Farnor ble hjertelig tatt i mot av Kristine i barnehagen og fikk høre alt det de hadde gjort på.
Farmor er også mektig imponert over ordforrådet til Kristine, hvor flink hun er å spise, synge sanger og kle på seg også. Det er nok ikke alle 2-åringene som kan det, nei.

Besøket varte fra fredag til tirsdag kveld og det var plutselig over denne gangen også... Siste dagen fikk jeg endelig samlet hodet mitt nok til å ta noen bilder mens vi laget mat. Jeg hadde laget alt for mye potetball på søndag, så selv om vi var 4 voksne (Trond, Farmor Unni, mormor Ellinor, jeg) og Kristine, så var det rikelig til en deilig restemiddag. Stekt potetpall (dvs. 3 små potetballer), pinnekjøtt, pølser, poteter, bacon og mør er snadder!
Vi var også ute i hagen en liten tur på brunsnegle-jakt. Kristine insisterte på å ha på seg en regnbukse som var alt for liten, men det er nok ikke den som gjør annsiktene alvorlige her på bildet. Det var bitende kaldt, så det ble en kort tur før vi gikk inn i varmen igjen. Har svært lite lyst å bli syk nå. Kaffen i hånden ble temmelig fort kjølig. Kristines "kaffe" hadde det helt toppers ute i denne kalde luften, for den bestod av Biola med bringebær. Hun måtte jo få kaffe hun også, ikke sant?