I de siste tre kveldene har Kristine vært mer som umulig å legge til noenlunde ok tid. Hun strekker det gjerne til kl 21 før søvnen når henne igjen. Hun er så opptatt med å krype og komme seg fremover at hun "glemmer" vel at hun er trett og det er nattatid for små barn. I dag prøvde vi noe nytt. I løpet av dagen har hun kun hatt 1 sovetid som varte under timen. Den ble strukket helt fra kl. 7.20 til klokken 12.00 siden hun slett ikke virket trett før da. Hun ble forsøkt lagt nedpå 2 ganger før dette, men jeg tenkte at hvis hun bare tuller seg når hun kom i sengen fikk vi bare utsette det litt til. Etter denne formiddagsluren var det ikke mer soving på henne, så når klokken nærmet seg 18 virket hun mer og mer utolmodig og trett, så da var det kveldsmat og leggetid. Så nå er klokken 18.45 og Kristine sovnet i armene mine under flaskematingen. Nå er jeg bare spent på hvordan det går videre gjennom natten. Tør ikke slippe jubelen løs før natten er over,he-he.Ellers i dag har Kristine blitt passet av mormoren mens Trond og jeg tok oss en tur på motorsykkelen for å prøvekjøre noen andre. Det var spennende å se om den i utgangspunktet trange dressen ville passe etter 2 år og 1 barnefødsel. Fikk igjen knapper og glidelås, men den var nok litt trang. En kan vel ikke forvente annet akkurat nå? Kunen vært værre.
Kristine er blitt en kløpper til å krype! Hun raser over gulvet men sin særegne stil. Kan ikke la være å le av henne, for hun ser ut som en sånn lekehund som går på batteri. Stiv i kroppen og bena med stiv bøy, men hun får det mer og mer til. Og når vi ler, så ler hun også og er superfornøyd fordi hun klarer å kommer seg fremmover. STOR bedring dag for dag, og egentlig for hver time som går også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar