Forferdelig uke.

Burde brukt et annet ord på den, men dette er tross alt en blogg om lille Kristine. Hun har vært syk siden mandag kveld. Begynte med falsk kupp som har et sertegn i "bjeffende hoste". Forferdelig å høre på, så ble det høy feder et døgn, rennende nese som ble helt potte tett, surklende pust som viste seg å være begynnende lungebetennelse. Vi har fått penicillin og sterkere nesedråper siden saltvannet ikke gjorde jobben. Hun har harket om slim og hostet fælt. Har vært så redd for henne. Hun har grått gjennom hele døgn og til tider har jeg nesten fått inntrykk av at hun fikk veldig vondt når jeg tok på henne. Spesielt når hun hadde feber. Oppi det hele ble også jeg syk... Har vært så sliten av 24-timers døgnvakt at det slett ikke er rart at jeg også ble syk. Pappan er så langt den eneste som holder seg frisk, og det må han gjøre til vi to er skikkelig oppe å går igjen.

Dennne natten begynte dårlig med pipete tynn pust, så da var det like før jeg dro på legevakten igjen. Men hun fant roen og en god søvn etterhvert i sengen sammen med meg, så i natt har hun sovet godt gjennom hele natten fra 21-tiden i går kveld og til kl. 0700 i dag!

Hun virker lettere i pust og kropp, men nå jobbes det med å snike inn litt væske for det er noe som ikke er helt lett med "dett dese". Hun er også litt mer seg selv, smiler og spøker selv om hun blir fort sliten. Vi prøver å holde oss rolige, men blir litt ivrige når hun blir tøysete.