Falsk krupp...

Tøff liten sjukling!

Natt til i dag fikk Kristine "falsk krupp". Det begynte i 22-tiden når jeg la meg. Først hørtes det ut som en rap, sånn som fra brusdrikking. Men neste gang hørtes det ut som en hundebjeff, akkurat som Mary-Ann hadde beskrevet til meg for lenge siden. Jeg er så glad for at jeg hadde hørt om dette og fått en forklaring på hva dette var før det skjedde, for dette høres skummelt ut. Hun surklet og "bjeffet" om hverandre. Hørtes mer og mer tett ut, så til slutt stod jeg opp og vekket Trond. Etter en som vanlig lite meningsfull samtale med en sekretær på legevakten som satte en diagnose på minimale opplysninger, så kledde jeg på henne og satte henne i vognen for en tur ut. Ettersom jeg har hørt,skal kald luft hjelpe. MEN de må IKKE fryse! Hun sovnet ikke til gijen, men lettet litt i pusten. Det er ikke så mye kald luft her om dagen, men 14 grader var det vi hadde å bruke. Ellers skal hodet inn mot fryseboks/kjøleskap et øyeblikk også hjelpe på.

Etter en god rundtur midt på natten (i 2.30-tiden), så tok jeg sjansen på nytt forøsk på legging. Jeg satte vinduene på vidt gap og tok henne i sengen hos meg, men der fant hun ikke roen. Det var nok litt vel lyst, så jeg trakk for gardinene igjen før jeg la henne i sengen sin. Da sovnet hun og sov frem til ca. 6.45. Litt mindre "bjeffende", men fortsatt surklete.

Jeg ville ikke ta sjansen på å la det gå for lenge før legeundersøkelse, så jeg kjørte til legekontoret med en gang de åpnet. Vi fikk time litt senere hvor hun ble undersøkt ved lytting på ryggen, tittet i halsen og blodprøve. Hun var litt rød i halsen, men ellers fin form i hht. prøvene. Vi fikk medisin for å døyve hostingen, men ellers må vi bare ta tiden til hjelp. Håper hun blir fort frisk og slipper dette flere ganger. (Pappan har hatt det en gang og farmoren har hatt det flere ganger i barndommen. Jeg vet faktisk ikke om jeg har hatt det, men skal undersøke.)

Tidlig i seng i dag og håper hun er helt frisk igjen i morgen. Men dette kan vare alt i fra ett døgn til 5 dager sies det, så her krysses fingre og tær. Håper på det beste, og forbereder på det værste (derfor tidlig i seng for mor.)