Barnehagetilvenning dag 2.

I dag var andre dagen i perioden barnehagetilvenning. Kristine har rotet litt mindre i natt, men jeg var likevel stuptrett når jeg våknet i morges til en solstråle som kavet i sengen sin for å komme seg opp i sittende stilling. Dynen var i veien og hindret henne i å reise seg helt, så hun lå på siden og klamret seg halvt oppreist til sprinkelsengen sin. Da var klokken 6.30 og hun hadde holdt på sånn en stund. Ikke høye lyder fra henne, bare litt lav pesing fordi hun kavet.
Siden vi var så tidlig oppe, kjørte vi pappan til jobb før vi skulle i barnehagen kl. 0900. På veien dit ble Kristine kjempetrett og hadde nesten sovnet da pappan ble sluppet av. Så vi kjørte en liten omvei for at hun skulle få sove litt siden vi hadde godt tid. Hun sovnet ikke før vi var nesten fremme, så da ble vi sittende i bilen til hun våknet 30 min. senere. Akkurat tidsnok til å rekke å komme til avtalt tid i barnehagen. Jeg brukte tiden på å strikke, så det var helt greit for meg å vente i bilen til hun våknet.

I dag har hun fått forsøke seg på huske for første gang i sitt liv. Hun ble hengende halvt utenfor for å se på bakken som gikk frem og tilbake under henne. Virket som hun likte det fra der jeg satt og fulgte med. I dag skulle hun være mest mulig sammen med de som jobbet i barnehagen og barna der, og jeg skulle sitte i bakgrunnen å være tilgjengelig (derfor medbragt strikketøy).

Hun fikk også leke i sandkassen, noe som gikk kjempefint helt til en unge pratet til meg... For da måtte jo jeg svare og dermed hørte Kristine stemmen min og ville opp til meg med en gang. Selv om hun fulgte med det som skjedde i sandkassen og virket til å kose seg. Jeg satt litt sammen med henne og de andre barna, og hun begynte å grave i sanden etter stein for å gi til meg og barnehageansatte. Likte ikke helt at de andre barna tråkket over henne, så derfor flyttet jeg Kristine unna vei når hun hadde fått nok. Hun trivdes alt i alt veldig godt og syntes det var ok å bli skitten på hendene. Pedagoglederen kom og sa at hun ville så gjerne holde Kristine, men det var vel hennes fine måte å si: "mamma, nå må vi få ta over" he-he. Jeg er nok litt overbeskyttende og skulle ønske de passet ekstra godt på min lille hjerteskatt, men de har tross alt ansvar for flere enn ett barn så lenge de er friske. Det eneste jeg har gitt dem klar beskjed om er at de må følge ekstra godt med for hva hun putter i munnen, for hun spytter det ikke ut igjen frivillig... Det lovet de å gjøre.

Etter 3 timer i barnehagen med felles lunch med de andre barna, var det slutt for dagen. Det gikk kjempefint med Kristine helt til hun hørte stemmen min. Kristine var trett, men likevel pratsom. Koselig at hun pludrer i vei sånn, for det gir en følelse av at hun vil fortelle hvor kjekt hun har hatt det..






Etter barnehagen var det innkjøp av sykkelhjelm, et par skaut og en leke til Kristine. Hodeplaggene fikk bare være på dersom ytterjakken var på, og sykkelhjelmen fikk sitte dersom leken spilte lyder og sanger.Alt henger sammen, he-he. Og nå vet jeg at jeg kjøper for lite rosa når til og med pappa kommenterer at sykkelhjelpen er blå, for det er jo en guttefarge! Skal skjerpe meg.

Ei trett og fornøyd lita tulle var i seng til kl. 19 i dag også.