ღღ Trolill ღღ: To helger i en fei!

Kan nesten få inntrykk av at datteren vår har flyttet. Forrige helg så vi henne nesten ikke... Hun hadde fått besøk av søskenbarna sine fra Råholt! De skulle da bo hele helgen hos mormor og morfar, så da ville besteforeldre ha alle barna til stede. De skulle ta seg en tur til Hakallagården på fredag, så da måtte Kristine ha fri fra barnehagen. Hun gråt ikke av den grunn, skal jeg si deg! De hadde storkost seg hele dagen og var nok rimelig trette på hjemveien. Kristine hadde da sovnet. Men denne gangen som alle ganger før, var det hest og kattungene som stod i høysete hos Kristine. Monja og Messalina hadde også hatt det storveis. Synes det står all mulig respekt av 2 besteforeldre som tar med seg sine 3 viltre barnebarn på en og samme tur! Det krever sitt, skal jeg si. Ikke nok med det, men de var alene om omsorgen for disse tre villbassene hele helgen! For Kristine nekter å komme hjem.... Hun slengte til og med kommentaren "Skal ikke du gå snart, mamma. Trond har jo gått for lenge siden!" Litt påvirket av søskenbarna som selvfølgelig kalte han onkel Trond i stedet for pappa, så jeg måtte bare spørre hvem det var hun snakket om? Hun virket litt brydd da det gikk opp for henne, he-he.
Til tross for prøvelser av tolmodighet og urfordringer ellers, så har helgen gått bra uten en eneste skade på noen av turbojentene. En rimelig sliten mormor som stadig må fotefølge og irettesette i tilfelle det skulle skje en skader, og en morfar som hadde vett nok til å trekke ut høreapparatet når det ble for mye støy. he-he. (Har noe å lære der, vi damer.)
Kristine var også kjempefornøyd etter helgen. Hun syntes det var kjipt at søskenbarna skulle dra, men kanskje litt fornøyd også? Nivået senket seg betraktelig, og hun falt til ro med å leke med dukker og mormor på gulvet da jeg kom for å hente.

Denne helgen har vi tatt oss en tur opp til vannet på Emblemsfjellet for å prøve fiskelykken. Måtte da hente Kristine hos mormor og morfar først, for hun har jo helgeflyttet.... Vet ikke om hun er i helt topp toppform, men hun ble da jublende med og gikk hele veien opp og ned med litt klaging om at hun var sliten og vi måtte bære innimellom, men tok seg sammen og gikk hele veien. Måleren jeg hadde på viste en over 5 km lang tur, så det er vel ikke så rart at både hund og unge var slitne da vi kom ned igjen. Apetitten på Kristine hadde i hvert fall steget veldig, og hun sovnet greit til natten.
På turen var det 3 fisker som bet på kroken, men slapp unna. Den ene hoppet også opp i luften for å si:"Sjekk hva du gikk glipp av dah!" for så å forsvinne ned i vannet igjen. Men til slutt fikk da Trond en fin ørret på kroken. Denne ble da en deilig forrett til lørdagskosen. Enstemmig vedtatt: Den var nydelig på smak!! -Selv om jeg ble litt frustrert over at Trond pellet av det deilige sprøstekte skinnet... he-he