
I dag skjedde det endelig det jeg hadde hatt så lyst til i mange år, faktisk. Men først startet vi dagen med at Kristine og jeg baket deilige rundstykker! Så ble det en tur til Herdalssetra. Sist jeg var der (og eneste gangen jeg har vært der) var da jeg feriert 30-årsdagen min sammen med 6 jenter fra ungdomsskolen. Det er et minne som står prentet i hodet mitt som noe idyllisk og bra å vise til vår datter. Har nok husket litt feil, men det gjaldt bare at parkeringsplassen var mye nærmere enn jeg husket. Eller så setra like nydelig til som sist, omsvermet av ikke mindre enn 300 geiter! I tillegg var der noen sauer, hester, kuer og ungokser. Været var absolutt på vår side og jeg gledet meg veldig til karameller av geitemelk! Første problemet var vel kontakter... Vi glemte å ta med oss kontanter, så det var et stort innhugg i den formuen allerede da vi hadde passert bommen. Men det gjordet vel ikke så mye til syvende og sist da det viste seg at siste dagen kafeen på setra var åpen, var i går....

Men sånn utenom kafémangel, var dagen helt perfekt. Som sagt så er der en diger gjeng geiter i alle farger og størrelser! Noen med horn, noen uten, noen jenter, noen gutter, noen geitekillinger pluss noen sauer innimellom dem. I tillegg til dette var der 4 hester og 3-4 ungstuter og kuer som vanket fritt omkring. Geitene var nok de dyrene som fikk Kristines største oppmerksomhet. Vi gikk et stykke fra setra og mot en flokk ved foten av fjellet. De var først litt skeptiske, men myknet fort opp. Luna gjorde dem veldig nysgjerrig selv om de hadde all mulig respekt for den lille pelsdotten da hun bjeffet fordi hun var litt vel utrygg på dem tilbake. Men det endte stadig snute mot snute, og Baluna var flink jente som ikke bjeffet særlig mye.
Kristine frydet seg da geitene knuffet borti henne for å få mer kos, da utbrøt hun: "Dei e jo heilt gæren, jo!", så lo hun hjertelig. Hun var 100 % fortrolig med alle dyrene og vandret blant dem som om hun aldri hadde gjort annet. Selv var jeg litt skeptisk for om en av geitene kunne finne på å stange henne, men som hun selv sa på hjemturen: "E ble jo ikke stanga en gang, så snille var dei!". Verre var det med ungkalvene som ikke helt likte Baluna.... Ene av dem senket hodet og spratt 2-3 steg mot Baluna, hun igjen fikk fart på de små bena, det gjorde også Trond og Kristine. Ikke noe vits i å forsøke å finne ut om kalven ville gjort noe mer enn et framspring mot Baluna....
På hjemveien kjørte vi forbi mange (for meg) svært fristende epletrær! Da jeg til slutt fikk øye på ett som stod utenfor gjerdet, ba jeg Trond stoppe bilen. Han gjorde så og jeg spratt ut og opp til epletreet, snappet til meg 4 epler (de 2 siste hang fast i hverandre...) for så å forte meg tilbake til bilen. Var nok noen som syntes jeg var rimelig sprø da. Kristine likte dem veldig godt, så til neste år blir det plantet epletre i hagen vår også!
 |
| Venter på ferga |
 |
| Midt i et veikryss.... |
Jadda. Det er vel bare Kristine som klarer å finne seg litt sant i et veikryss, for så å sette seg ned å leke i den mens vi ventet på fergen...
 |
| Sånn ser en epleslange ut. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar