ღღ Trolill ღღ: Tiden flyr når en har det gøy!!

Å for en sommer!!! Den har bare vært helt fantastisk. Ikke bare sommeren, men hele året så langt! Solen skinner, lite regn og blåst og mange varmegrader! Vi kan ikke be om mer, faktisk.
Dagene går med på lek med nabobarna og hun storkoser seg med å få gå ut og inn som hun lyster. Og så kommer hun stadig innom for å spørre om ikke hun og de hun leker med kan få eplebiter og saft i hagen! Klart det!! Synes det er så ufattelig koselig både at hun er så selvstendig og at det er mulighet for at hun kan gå ut og inn som hun lyster. Det gir oss voksne også et pusterom som kanskje ikke klarer de 30 varmegradene som henger over oss. (Nei, jeg klager ikke!)

Som sagt så suser dagene av gårde, så det blir lite skriving her inne. Det skjer ikke særlig mye mer enn det jeg har skrevet ovenfor her, men i helgen som var tok vi oss nok en tur til Fanøya. Vi reiste ned torsdag 07/08-14 og dro hjem igjen mandag 11/08-14. Denne gangen kom også Kristines onkel Andreas og tante Gro! Det var stas at det var så mange der! Kristine ble fort husvarm og det første hun skulle gjøre fredag morgen, var å gå ut å vekke tante og onkel som lå i telt. (De kom etter hun hadde sovnet på torsdag kveld.)

Dagene på Fanøya har vært varierte. Alt i fra stekende sol både fredag og lørdag, men natt til søndag var det orkan med 36.9 m/per sekund i kastene! Hele rorbua ristet og sengene våre vibrerte, men Kristine sov gjennom det hele. I hvert fall inntil hun ramlet ut av senga med et høyt dunk. Etter litt sutring for at hun hadde fått vondt i en albue, så sovnet hun til igjen. Også denne morgenen våknet hun full av liv og kjempeklar til å gå ut å vekke tante og onkel i teltet, men de hadde pakket dette sammen etter at 2-3 teltplugger hadde løsnet i vindkastene, og så la de seg på stua. Alle bortsett fra Kristine og Baluna var supertrette etter en orkannatt med nye vindrekorder i dette området.

Men dette er jo ikke hele turen. Både fredag og lørdag var det jo fantastisk varmt, så da tante Gro og farmor skulle bade, ja da måtte jo Kristine også uti! De tre jentene er skikkelig tøffe. Jeg orket knapt å stikke føttene uti, men de plumpet uti begge dagene. Kristine hadde på seg redningsvesten sin, og sa ikke et pip da jeg hjalp henne uti til tanten! Brrr... Og hun var utrolig stolt da hun kom opp igjen, for hun var jo like tøff som tante og farmor!!! God vi har noen som utfordrer henne på sånne fronter også når vi foreldre blir for pinglete...
Ellers har det blitt mange båtturer uten vertskapet i år. Som regel er Johnny med oss som los for å vise de beste fiskeplassene, finne krabbeteinene hans og holde oss unna de utallige undervannsskjærene, men i år var de på sydentur da vi var der. Men vi fikk da til fisketurer likevel. Tante Gro fikk den største, og da Kristine fikk se denne, var hun ellevill! Det ble ikke verre da tanten la stemme til fisken slik at den "snakket". Kristine svarte: " Jammen, du kan jo ikke snakke, for du er jo død! Vi har tatt ut hjertet ditt!", men likevel henvendte hun seg til fisken når hun sa det. Søteste jenta i verden!
Krabber fikk hun også se på da tanten fisket opp noen fra noen teiner like ved kaia. De er uspiselige, men likevel kjekt for Kristine å se på.
Ellers gikk "fjellgeitene" (tante Gro, onkel Andreas og pappan) på fjelltur for de voksne, mens vi tok en som passet utmerket for Kristine. Hun var superflink og trasket i vei mellom myr med utallige vannliljer og plankestier mens hun trallet og sang. Null sutring, og jeg var så stolt så stolt! Det ble ikke verre tur enn at hun gjentok denne på søndagen også, og da viste hun vei for tanten og onkelen som ikke hadde vært der før.
Søndagen dro tante og onkel hjem igjen, mens vi skulle være der en dag til. Vinden løyet utover dagen, og på kvelden var sjøen nok en gang blikkstille. Så da Kristine ba så pent om å få ta en siste båttur før vi skulle hjem dagen etter, så kunne jeg ikke si nei selv om jeg da måtte gjøre dette helt alene med henne... Jeg kan ikke kalle meg særlig båtvant, så jeg var litt nervøs, og jeg sa i fra til Kristine om at hvis vi skulle gjøre dette, måtte hun gjøre akkurat som jeg sa hele tiden og ikke stå i båten. Det ville hun, og det gjorde hun. Hun var kjempeflinkt hele veien, så det ble en fin runde med båten før vi kjørte den inn igjen til kaia. Der stod farmor for å ta i mot oss. En veldig fin avslutning på denne turen! Kristine har hatt det så utrolig fin og storkost seg såpass at hun ikke hadde lyst hjem.... God det ikke er lenge til vi skal på tur til Bergen for å treffe dem igjen!