Her går dagene unna. Kristine har hostet og harket seg gjennom nettene siden bursdagen sin, så det har vært tøft for alle. MEN natt til i dag skjedde det noe. Plutselig har hun sovet en hel natt uten noe som helst støy. Ingen mareritt, feber, tett nese eller hosteanfall! Jeg våknet pga. vekkerklokken min til en forandring, og måtte spørre Trond for sikkerhet skyld om hun hadde sovet gjennom hele natten. Hadde det ikke vært for at hun ga fra seg en liten lyd dag jeg passerte rommet mot badet, hadde jeg måttet gå inn til henne for å sjekke om hun faktisk levde...
Hun var i strålende humør da hun stod opp. Har fått det for seg at hun skal late som hun sover og holder seg helt alvorlig alt for lenge etter min smak. Hun ligger med veldig smale øyne og foretrekker ikke en mine. Jeg kan peive foran øynene hennes og fortsatt ingen reaksjoner. Men når jeg trekker på smilet mitt og sier "Er Kristine ei lita tullejente i dag?", ja da kommer det deiligste smilet tilbake! Fanteungen.
Hun var i barnehagen både i går og i dag. I dag møtte hun oss med et stort smil og kommentaren "Gå hjem nå". Var veldig ivrig til å si hade til alle barna og de voksne, og fulgte oss til bilen. Vi dro ikke rett hjem, men en tur til hennes mormor og morfar. De har lånt noen fliser og gulv til stuen som de holder på å pusse opp, og de ville ha hjelp til å velge. Så da spiste vi likegreit middag der i samme slengen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar