Lekestuen vår.

Med en liten tulle i huset, er det ikke mulig å opprettholde en voksen stil i stuen vår. Til det er vi alt for glade i å se Kristine leke seg. Så rundt i stuen vår er det leker høyt og lavt. Det var virkelig meningen å rydde noen unna når hun mistet interessen av dem, for så å ta dem frem igjen etter en stund. Men rett som det er så stuper hun oppi lekekassen og er på oppdagelsesferd i lekene sine. Tror uansett jeg må skjerpe meg og rydde unna litt av bamsene hun ikke gidder bry seg med i hvertfall. For tiden er det som alltid ballbassenget og babydukken som fenger mest. I tillegg er det duplo klosser, en tegnebok som hun tegner med kritt i, en sånn sak en stabler ringer på og mobiltelefonene våre... Når hun skal tegne (eller tæne som hun sier) setter hun seg det og sier "tomma-tomma-tomma-tomma". Det er en regle mormor har vist henne som lyder. Komma, komma, punktum, strek. Hele guttens fjes. Komma, komma, mage stor. Sådan kom han Per til jord." Husker den selv fra da jeg var lita og synes det er kjempekjekt at Kristine liker den så godt også.

Kristine har vært i barnehagen i dag også selv om hostingen vedvarer. Formen er god og det er plenty av andre barn som går rundt å hoster litt for tiden. Men fortsatt har vi ønske om at hun ikke er for lenge ute og at barnehagen passer på at hun ikke blir kald, for jeg er litt redd for at det skal utvikle seg til lungebetennelse. Det viktigste er at hun får leke med de andre barna igjen.

Lørdag var vi alle sammen på besøk hos Isabell som er 2 mnd. yngre enn Kristine. De går så godt i lag og Kristine lyste opp da hun så henne. Hun kaller henne "Abell". De aket i innendørs sklie og kranglet litt om babydukken til Isabell. Men de fant ut at om Kristine fikk låne babydukken, fikk Isabell låne støvlene til Kristine.
Mens ungene lekte, fikk vi servert de nydeligste vafler. Litt vanskelig å stoppe mht. til deilig middag hos min mor etterpå...

Søndag fikk Trond "fjellkribling" i kroppen. Solen kom plutselig frem etter flere ukers fravær, så jeg sendte han på fjellet. Kristine og jeg gikk opp til hennes mormor og koste oss der. Det ble en del sutring på veien og et stort ønske fra Kristine om at jeg skulle "bæjæ" henne med masse sutring i stemmen. Fant ikke ut at grunnen var at stakkars lita var iskald på fingrene! Jeg var overbevist om at de vottene hun hadde på var gode og varme slik de pleier, men denne gangen var det null hjelp i dem. Ellers var Kristine usedvanlig sutrete denne søndagen og litt ekstra trett. Selv om hun sov som hun skulle i over en time, så var hun "kubbeklar" klokken 1830.