Mammadalt-snuppa og pappakosejente.

 

I dag tok nesten solen igjen månen. Den var litt treg med å legge seg, så solen var like bak med en praktfull oppgang. Månen var halv, men stor og skinnende. Nydelig.

Kristine har vært i barnehagen både i dag og i går, og det merkes. For nå har hun snudd til å bli skikkelig mammadalt igjen. Henger i buksebenet fra hun kommer inn døren, sutrer og jeg kan ikke gjøre noe annet bra enn å bære henne. Det er slett ikke lett når en i tillegg skal prøve å lage middag. Trond og jeg prøver å bytte litt på det, men når hun ikke vil annet enn å henge på meg da må han ta over matlagingen. Heldigvis klarer han som regel å få henne interessert i noe sammen med han på stua.

I dag ble det litt vanskelig med å legge henne, for nok en gang har barnehagen latt henne sove over kl. 12.30. Erfaringsmessig vet vi at dette byr på trøbbel, så vi har bedt dem ikke la henne sove mye over denne tiden. Det var heller ingen grunn til at hun sov så sent, for hun våknet kl. 6 i morges, så dermed er hun normalt trett når klokken blir 10.
I går (og stort sett alle de andre kveldene) gikk det mye bedre. Vi har strekt noen regler siden hun kommer sliten hjem fra barnehagen med masse opplevelser og full rulle, så kveldsmaten har hun fått spise i armkrokene våre mens vi ser på "Tingeling" eller "Rio". Hun får selv velge.

Ellers får hun skryt i barnehagen for at hun er så flink til å snakke. Da hun begynte sa hun knapt et ord, mens nå snaker hun mer enn noen og med mening så de ansatte forstår henne. I forhold til de andre barna er hun et lite steg foran der. Hun forbauser oss ved at hun sier ja og nei på de rette stedene også. Og det ser ut til at hun leter etter de rette ordene for å få til og si det hun ønsker. Og ja! VI ER KJEMPESTOLTE!