Ingen falsk krupp, men halsbetennelse

Stakkars lille vennen vår. Hun har det ikke bra nå. Det har vært en tøff natt med mye våkenhet. I dag har hun vært hjemme fra barnehagen og jeg følte meg litt lurt en stund. Grunnen var at hun som sagt har holdt det gående det meste av natten, men hun sovnet tungt til slutt og både hun og jeg måtte vekkes da Trond skulle på jobb. (Vi trengte bilen og måtte derfor kjøre han.) Hun virket slapp under hele turen, men da vi kom hjem kviknet hun til. Veldig! Hun klatret hit og dit, veltet en kaffekopp og var flink jente med å vaske opp etter seg. Hun var såpass kvikk at jeg likesågod vasket hele 1-etg. vår sammen med henne. Hun styrte på og fikk sin egen "mobb" som hun svinset hit og dit. Da den normale leggetiden kom, ville hun slett ikke legge seg. Tullet seg såpass mye at jeg tok henne opp av sengen igjen. Da sprang hun fra rom til rom og gjemte seg. Jeg ropte "kom hit" til henne og hun hermet helt feil "dommin"! Så da var det en liten tulle som sprang rundt og ropte noe helt annet enn det hun faktisk forsøkte å si.

En time etter den normale leggetiden, var hun visst trett likevel. Men etter ca. 30 minutter våknet hun av seg selv og var slett ikke i noe godt humør lenger og bare gråt. Det var ikke bare-bare å få på ny bleie eller klær for å komme oss til legen denne gangen, for det ville hun ikke samarbeide på i det hele tatt. Hos legen hadde hun kviknet til såpass at han til og meg fikk se i ørene og lytte på brystet hennes uten at vi måtte krampholde denne gangen. Blodprøven gikk også kjempegreit og hun svinset stolt rundt med snurrebasspremie nr. 4 og en hvit plasterlapp på høyre langfinger. Gjett om jeg var stolt!

Så hentet vi pappan etter å ha kjøpt fingermalling og nye kasseroller på Moa. Hun satte i å rope "PAPPAAA!" med en gang jeg hadde parkert bilen og sagt at det var han vi skulle hente. Hun ble skikkelig glad over å se han og vi måtte jo fortelle at hun kunne si "dommin". Han sperret opp øynene og ga klar beskjed om at slike ord skulle ikke hun lære og si i barnehagen. Men det er da ikke noe slemt å si kom hit vel.....? he-he


Hjemme igjen gikk humøret i bølge og dalbane, men hun er jo unnskyldt med at hun er syk. Vi fikk i hvertfall de siste timene til å gå greit med litt "gjøm og leit" og uten tårer eller alt for sure miner. Håper natten går greit sånn at hun kanskje kan gå i barnehagen i morgen? Vi får se.