Søndag og mandag.

Dagen i går begynte vått. Det regnet, var opphold og regnet mer. Det regnet i hvertfall da Trond bestemte seg for å ta en liten treningstur med oss på slep. Jeg trakk på regndressen til Kristine og meg selv slik at vi kunne stå på sidelinjen og se på at Trond slet seg ut. Hver gang han løp forbi, snudde Kristine for å gå etter. Ikke helt enkelt i en regndress, men hun klarte seg bra. Våte ble vi likevel.
Da vi hadde kommet til inngangsdøren, sluttet det å regne. Typisk?

Middag spiste vi hos mine foreldre. Der var det potetball på menyen, mens Kristine fikk kjøttkaker i brun sos. Men det var nok ikke det som falt best i smak. Det var det nemlig surmelken som gjorde! Hun fikk til slutt en skål med surmelk og en t-skje som hun storkoste seg med!

I dag har det derimot vært annerledes. I går kveld begynte hun nemlig med en ny runde falsk krupp for 2. gang. Gjenkjente den bjeffende lyden med en gang, så jeg tok på henne bobledress og la henne i vognen. Hun og jeg gikk vel en god time utendørs før vi gikk inn igjen, så det hjalp jo litt. Men ikke lenge... Gjennom hele natten har hun bjeffet, hostet, pes, vest og ikke hatt det bra. Jeg delte rom med henne for å kunne være tilgjengelig for henne, og til tider har jeg måttet løftet henne opp. Det virker som om jo mer oppreist hun har vært, dess lettere puster hun. Så store deler av natten har hun lagt både på hodeputen og armen min siden jeg ikke fikk henne lit å ligge på sin egen hodepute.

I dag har vi trasket litt ute i regnværet. Vi tok med dukkevogn og dukker, men det var visst mye gøyere å sitte oppi selv. Det fikk hun jo selvfølgelig gjøre også.
Siste tiden før Trond kom hjem, brukte vi på platten. Det satt vi og koste oss i stolene, og hun gjemte seg bak dukkevognen. Er nesten redd for at hun blir så god til å gjemme seg at vi kanskje ikke finner henne en vakker dag? Hun er jo så utrolig stille og tolmodig der  hun sitter med det største smilet om munnen og tror ingen i hele verden kan se henne.