Mer nostalgi.

Lille frk.Klatremus (lært av pappan?)

Nå er det gode dager igjen for Kristine. Hun har vært i barnehagen både i går og i dag, og hun stortrives! I dag kjørte vi opp til mine foreldre for å spise middag. Det endte også med at vi tok turen på loftet og hentet ned ny forsyning leker til Kristine. Hun måtte jo selvfølgelig klatre i stigen, så med litt hjelp fikk hun også sett opp på loftet. DET var spennende det! Denne gangen ble det tatt ned noen filledukker jeg har sydd i min pure ungdom, et gammelt bilde jeg hadde på veggen, mange flere kopper og fat i plastikk sånn at hun kan ha storselskap, en babydukke-bag, flere tepper og min største pryd: DUKKEVOGNEN som jeg virkelig har gledet meg til å ta frem til Kristine. Den har nok slitt litt med tiden, men med litt småflikking fra Kristines morfar blir den nok som ny. Gjett hva hun likte best! Dukkevognen. Vi fant ikke alle delene i farta, men den siste skal være på loftet et sted. I mellomtiden satte vi bagen på den nederste delen med hjulene, noe som passet ypperlig. Hun trillet frem og tilbake på stuen og storkoste seg! Den knallgule dukkevognen jeg hadde da jeg var lita falt virkelig i smak. Den er nesten hel, men det kom et lite hull i kalesjen for mange år siden som jeg tenkte å finne et fint refleksklistremerke å sette over. Kanskje en blomst eller no i den duren om det finnes?

Jeg hadde aldri trodd at jeg noen gang skulle få en datter som skulle leke med mine leker fra da jeg var lita. Det er så gode følelser samtidig litt rart å se henne leke med dem. Det varmer virkelig hjertet. Tusen takk mamma og pappa fordi dere har lært oss å passe på tingene våre og tatt så godt vare på dem etter at vi sluttet å leke med dem. Det er rart som minnene strømmer på når lekene dukker frem fra gjemselen igjen. Kjempegøy. Og enda morsommere når Kristine synes de er så spennende!

 Beklager utydelige bilder, men hun klarte ikke stå stille lenge nok...he-he.