Bjønnalogen

To fjonge frøkner.

Det har blitt noen turer opp til Bjønnalogen for Kristine, og det er like spennende å se om bjørnen står det oppe ennå. I dag var det Maria som tok initiativ for turen, men først dro vi på Moa. Jeg hadde håp om å finne noe å ha på Baluna sånn at hun ikke tok med seg halve skogen hjem igjen med pelsen. Det fant vi ikke, men kunne ikke dy meg når jeg endelig hadde sjansen. Så Baluna ble ballerina,hihi.

Vel, tilbake til turen. Vi møtte Maria og jentene hennes og gikk så opp til Bjønnalogen via Puskhola. Jentene var superflinke å gå det meste av veien, så flinke at de til og med glemte godteripremier! De inspirerte nok hverandre til å komme seg oppover i lia, og det var heller ikke særlig mange pausene på dem på veien opp.

Trollet hadde sååå stort hår!

Familiebile

 Vi gikk forbi noen trær som hadde veltet i stormer, og der har vi fortalt historier om tusser og troll som Kristine nå fortalte til Isabell (-som kanskje ikke er særlig glad i tusser og troll....). Vel på toppen, møtte vi mange andre barn som hadde "jukset" og tatt kortveien opp, men hyggelig var det likevel. Jentene fikk ri på bjørnen, spiste litt mat og fikk god drikke. Klatret i trær, brukte taudisser og forsøkte seg på ei slenge, de rett og slett storkoste seg! Så spurte plutselig Maria hva klokka var, og da gikk det opp for meg at jeg måtte ha mistet klokken på veien!! Jeg ble så varm og hoven i armen at jeg tok den av for å lufte litt, i mellomtiden holdt jeg den i hånden. Men ett eller annet sted må jeg bare ha sluppet den fra meg.... (Det var her jeg også fant ut at alle de andre der oppe hadde tatt kortveien). Det endte med at Trond skulle ta med seg hunden tilbake den samme veien vi hadde gått opp for å se etter klokka, og vi jentene skulle gå ned Eikenosen. Det skulle liksom være den letteste veien med ungene mente manne. Vet ikke helt om vi damene var helt enig i dette, men vi kom oss da ned. Utrolig nok fant Trond også klokken min!!! Da han kom hjem, ringte han meg for å fortelle. Da ba jeg han om å ta med seg bilen og komme oss i møte. Kristine så ut til å ha fått nok av turen. Hadde hun skulle gått hele veien hjem, hadde hun totalt måttet trasket 7 km! Trond hentet jentene og kjørte dem hjem til oss, og vi damene gikk resten av veien. Vi var nok rimelig slitne og fornøyde da vi kom oss i hus.

Fineste delen av stien.

Bjørnebrøl!

Har bjørnen krympet eller jenta vokst??

Klatremus

Klatremus ser tauslenge

Hoppeliner

JAHHOOOO

En velfortjent hvil

Mødre og sovende unge dinglende på magen.

Så dro vi til mine foreldre, der viste det seg at Kristine ikke var så alt for sliten likevel, for der satte hun i gang med å hjelpe morfaren med hagearbeidet. Klippet ned og lempet greiner på tilhenger og til slutt hjalp hun til med å bære stige. Er veldig stolt av henne i dag! Hun har vært så utrolig flink til å gå tur!

Flott dagstur til sæter!

I dag skjedde det endelig det jeg hadde hatt så lyst til i mange år, faktisk. Men først startet vi dagen med at Kristine og jeg baket deilige rundstykker! Så ble det en tur til Herdalssetra. Sist jeg var der (og eneste gangen jeg har vært der) var da jeg feriert 30-årsdagen min sammen med 6 jenter fra ungdomsskolen. Det er et minne som står prentet i hodet mitt som noe idyllisk og bra å vise til vår datter. Har nok husket litt feil, men det gjaldt bare at parkeringsplassen var mye nærmere enn jeg husket. Eller så setra like nydelig til som sist, omsvermet av ikke mindre enn 300 geiter! I tillegg var der noen sauer, hester, kuer og ungokser. Været var absolutt på vår side og jeg gledet meg veldig til karameller av geitemelk! Første problemet var vel kontakter... Vi glemte å ta med oss kontanter, så det var et stort innhugg i den formuen allerede da vi hadde passert bommen. Men det gjordet vel ikke så mye til syvende og sist da det viste seg at siste dagen kafeen på setra var åpen, var i går....
Men sånn utenom kafémangel, var dagen helt perfekt. Som sagt så er der en diger gjeng geiter i alle farger og størrelser! Noen med horn, noen uten, noen jenter, noen gutter, noen geitekillinger pluss noen sauer innimellom dem. I tillegg til dette var der 4 hester og 3-4 ungstuter og kuer som vanket fritt omkring. Geitene var nok de dyrene som fikk Kristines største oppmerksomhet. Vi gikk et stykke fra setra og mot en flokk ved foten av fjellet. De var først litt skeptiske, men myknet fort opp. Luna gjorde dem veldig nysgjerrig selv om de hadde all mulig respekt for den lille pelsdotten da hun bjeffet fordi hun var litt vel utrygg på dem tilbake. Men det endte stadig snute mot snute, og Baluna var flink jente som ikke bjeffet særlig mye.
Kristine frydet seg da geitene knuffet borti henne for å få mer kos, da utbrøt hun: "Dei e jo heilt gæren, jo!", så lo hun hjertelig. Hun var 100 % fortrolig med alle dyrene og vandret blant dem som om hun aldri hadde gjort annet. Selv var jeg litt skeptisk for om en av geitene kunne finne på å stange henne, men som hun selv sa på hjemturen: "E ble jo ikke stanga en gang, så snille var dei!". Verre var det med ungkalvene som ikke helt likte Baluna.... Ene av dem senket hodet og spratt 2-3 steg mot Baluna, hun igjen fikk fart på de små bena, det gjorde også Trond og Kristine. Ikke noe vits i å forsøke å finne ut om kalven ville gjort noe mer enn et framspring mot Baluna....

På hjemveien kjørte vi forbi mange (for meg) svært fristende epletrær! Da jeg til slutt fikk øye på ett som stod utenfor gjerdet, ba jeg Trond stoppe bilen. Han gjorde så og jeg spratt ut og opp til epletreet, snappet til meg 4 epler (de 2 siste hang fast i hverandre...) for så å forte meg tilbake til bilen. Var nok noen som syntes jeg var rimelig sprø da. Kristine likte dem veldig godt, så til neste år blir det plantet epletre i hagen vår også!

Venter på ferga

Midt i et veikryss.... 

 Jadda. Det er vel bare Kristine som klarer å finne seg litt sant i et veikryss, for så å sette seg ned å leke i den mens vi ventet på fergen...

Sånn ser en epleslange ut.

To helger i en fei!

Kan nesten få inntrykk av at datteren vår har flyttet. Forrige helg så vi henne nesten ikke... Hun hadde fått besøk av søskenbarna sine fra Råholt! De skulle da bo hele helgen hos mormor og morfar, så da ville besteforeldre ha alle barna til stede. De skulle ta seg en tur til Hakallagården på fredag, så da måtte Kristine ha fri fra barnehagen. Hun gråt ikke av den grunn, skal jeg si deg! De hadde storkost seg hele dagen og var nok rimelig trette på hjemveien. Kristine hadde da sovnet. Men denne gangen som alle ganger før, var det hest og kattungene som stod i høysete hos Kristine. Monja og Messalina hadde også hatt det storveis. Synes det står all mulig respekt av 2 besteforeldre som tar med seg sine 3 viltre barnebarn på en og samme tur! Det krever sitt, skal jeg si. Ikke nok med det, men de var alene om omsorgen for disse tre villbassene hele helgen! For Kristine nekter å komme hjem.... Hun slengte til og med kommentaren "Skal ikke du gå snart, mamma. Trond har jo gått for lenge siden!" Litt påvirket av søskenbarna som selvfølgelig kalte han onkel Trond i stedet for pappa, så jeg måtte bare spørre hvem det var hun snakket om? Hun virket litt brydd da det gikk opp for henne, he-he.
Til tross for prøvelser av tolmodighet og urfordringer ellers, så har helgen gått bra uten en eneste skade på noen av turbojentene. En rimelig sliten mormor som stadig må fotefølge og irettesette i tilfelle det skulle skje en skader, og en morfar som hadde vett nok til å trekke ut høreapparatet når det ble for mye støy. he-he. (Har noe å lære der, vi damer.)
Kristine var også kjempefornøyd etter helgen. Hun syntes det var kjipt at søskenbarna skulle dra, men kanskje litt fornøyd også? Nivået senket seg betraktelig, og hun falt til ro med å leke med dukker og mormor på gulvet da jeg kom for å hente.

Denne helgen har vi tatt oss en tur opp til vannet på Emblemsfjellet for å prøve fiskelykken. Måtte da hente Kristine hos mormor og morfar først, for hun har jo helgeflyttet.... Vet ikke om hun er i helt topp toppform, men hun ble da jublende med og gikk hele veien opp og ned med litt klaging om at hun var sliten og vi måtte bære innimellom, men tok seg sammen og gikk hele veien. Måleren jeg hadde på viste en over 5 km lang tur, så det er vel ikke så rart at både hund og unge var slitne da vi kom ned igjen. Apetitten på Kristine hadde i hvert fall steget veldig, og hun sovnet greit til natten.
På turen var det 3 fisker som bet på kroken, men slapp unna. Den ene hoppet også opp i luften for å si:"Sjekk hva du gikk glipp av dah!" for så å forsvinne ned i vannet igjen. Men til slutt fikk da Trond en fin ørret på kroken. Denne ble da en deilig forrett til lørdagskosen. Enstemmig vedtatt: Den var nydelig på smak!! -Selv om jeg ble litt frustrert over at Trond pellet av det deilige sprøstekte skinnet... he-he

Kristine kaller denne for "Prinsessestolen".

Prøver fiskelykken

 

På veien ned igjen.

Dagens fangst.

Vaktbikkjen passer på fangsten sin :-)

Alle fikk en smakebit av den deilige ørreten.