STOOR liten endring!

Gjett om det skjer omveltninger i huset nok en gang. Vi skal få et nytt familiemedlem og "alle hjerter" gleder seg. Noen (uten å nevne navn) sier de ikke bryr seg, men er nok den som spør når hun kan bli med på joggetur og slenger seg på gulvet med lille nurket vårt for å leke litt. Nurket er altså en pitteliten hund! Den blir heldigvis litt større, for nå er den utrolig liten og alle var redde for å tråkke på den i går. Dvs. Kristine var litt mer hoppende når lilleboffs slikket henne med den lille tungen sin på hånden til Kristine. Da trakk hun den fort til seg og hoppet litt vekk med kommentaren: "Æsj". Pappajente? Ja, absolutt! Dette er innebygget.

Jeg hentet Ballerina BaLuna før jeg hentet Kristine i barnehagen. Jeg hadde jo lovet at hunden skulle bli med i går. Det var mange barn som plutselig flokket seg om, men Kristine lot vente på seg. Hun var opptatt med noe annet. Men da et barn sa at hunden hennes var her, ja da fikk hun fart på sakene! Hun delte villig ut klapper til alle barna som ville hilse på henne og fortalte stolt hva hun het og at dette var hennes.

Kristine leser bok for lille vennen sin.

Hjemme igjen ble det litt kaos siden jeg var alene hjemme med nå 2 små, hvorav den ene skvettet rett som det var rundt omkring. Derfor ble hun fort kalt "Skvettlappen". Mine foreldre kom behjelpelig til sånn at jeg skulle få stekt litt pannekaker, men før de kom inn døren hadde hunden sovnet søtt i buret og Kristine hjalp meg på kjøkkenet. Dette gikk jo fin-fint! Kristine inviterte mormor og morfar (som akkurat hadde kommet hjem fra sjøen og ikke fikk sin store mottagelse, men i stedet henvist til valpen av en ivrig Kristine) - til middag. Etter det, var det bare oss tre igjen. Kristine ville også lese til hunden sin, så hun tok frem Karsten og Petra bok og leste fra den til en mindre lydhør hund. Men Kristine kom gjennom halve boken før hunden ble lei.

Det var nok litt vanskelig å få Kristine til å skjønne at valpen var så liten ennå og ikke kunne gå særlig med turer, men litt lufting ble det. Litt skuffende var det at dette gikk litt for fort, for vi skulle jo bare gå ned til postkassen. Så opp veien. Og så videre. he-he. Kristine var så ivrig! Men likevel var hun veldig flink. Det gjorde heller ikke saken bedre at nabokatten som vi stadig har på besøk var i nærheten. Den har jo fått mye av vår oppmerksomhet og liker seg godt hos oss. Men da den endelig oppfattet at det var en hund vi holdt foran nesen dens, så skvatt den litt tilbake og tenkte sikkert noe som: Åh, desken! Det var jo en HUND!! Men Susie (katten) er jo vant med hunder fra før, så jeg håper at disse to også kommer greit over ens.

Det var meningen at vi skulle levere hunden tilbake for natten, og da helst før Kristine skulle legge seg. Men sånn gikk det ikke. De hørte ikke at jeg ringte på, så dermed måtte vi bare ta med hunden og kjøre hjem. Men dette gikk også kjempebra, og Trond fikk hilse på nykomlingen før jeg kjørte henne tilbake. Siden Kristine da sov, var hun litt gretten i morges da hun skjønte at Luna ikke var til stede! MEN i morgen er hun hos oss for mange år fremover! Det blir mye jobb, men håper det vil bli en gøy jobb!

Endringer.

Nå skjer det mye nytt. Forrige helg begynte sesong og tid for bursdagsfeiringer. Da var det et stort selskap med en haug med høylydte jenter som frydet seg, og en litt tilbaketrukket Kristine som ikke var så happy for ballonger som kanskje kunne smelle og høylydte jentestemmer som hvinte litt her og litt der. Men det ble visst gøy etter hvert, for da det var på tide å gå hjem ville hun ikke det.

Denne helgen var det også fødselsdag. Denne gangen til ei jente som har flyttet et stykke vekk, men det er ingen hindring. Så jeg "kvinnet meg opp" og forberedte meg på nok en hvinekvintett med full rulle og ballonger og spetakkel. Men denne gangen var det ikke så mange som var invitert, ballongene ble alt for høflig fjernet fordi Kristine nok en gang stod å viste med hender over ører at hun var utilpass. Dermed ble det en konkurranse om å hive ballongene ned til kjelleren, noe som ble vel tatt i mot. Ingen jenter ble lei seg og Kristine sluttet å holde seg for ørene. Tenk så snilt!
Det ble et godt selskap hvor de voksne denne gangen også fikk snakket med hverandre. Sist satt de litt for beskjedent på hver sin plass og sa ikke stort. Denne gangen var det ikke mindre enn 3 fedre som fulgte jentene sine til selskapet også, i motsetning til sist da det var bare en hane i hønseflokken. Jentene hadde stor plass i stuen og fikk springe tullinger rundt om kring. Ingen hadde lyst å gå, og selskapet trakk ut over tiden som var satt i invitasjonen. Vellykket selskap for alle parter, og Kristine sovnet rett utenfor huset vårt med et fornøyd smil om munnen.

I dag er det det søndag og Veronica, mamman til Kristines bestevenninne snakket litt om kino i går. Vi hang oss på og dro i samlet flokk til kinoen "Karsten og Petra på vinterferie". Både Kristine og Ella er stor tilhenger her, og gleden var å ta og føle på da jeg fortalte Kristine at vi skulle på kino. Hun jublet enda litt mer da jeg sa det var Karsten og Petra, og tok helt av da jeg fortalte at Ella skulle bli med! Det var visst den samme reaksjonen hos venninnen. Vi kjørte sammen i vår bil, og Kristine og Ella hadde det storveis i baksetet. Kristine lo så tårene trillet da vi kom frem! Ikke ofte det skjer.
Begge jentene var eksemplariske under hele filmen og delte godterier med hverandre. De sang litt også og vi mødrene var nok like stolte av de fine jentene våre. Så stolte at vi til og med felte en tåre eller flere under filmen, he-he. Dette må nok repeteres, for dette var virkelig en suksess! Kristine på sin side hadde vært våken siden kl. 05.30 sånn ca. Da hadde du sagt til mormor at hun måtte ha en skive med rosa egg og majones. Dette gjorde nok sitt til at hun måtte sove litt etter at vi kom hjem fra kinoen.

Og så må det jo sies at Kristine har fått det for seg at det er kjempegøy å overnatte hos mormor! Hun sov der 2 netter forrige helg og natt til i dag denne helgen. Ja, vi har faktisk hatt mer eller mindre ungefri de siste 3 helgene og ungen vil sove der mer! Herlig! Nå vil hun også sove hos farmor og farfar, men da trengs det nok en del mer planlegging siden de bor i Bergen... Hun ser i mellomtiden frem til at farmor skal komme på besøk her hos oss og gir oss streng beskjed om at lekerommet er farmor og farfar sitt rom, for der skal de bo.

Det er også slik at hos oss har det regnet merkelig lite på mange måneder, men i dag kom det litt regn. Synes det er veldig rart å ha en følelse av lettelse for at regnet endelig kom, men sånn er det nå. Det har vært stor brannfare og mange storbranner i Norge, så får håpe at denne faren er over for denne gang også her.

Det er heller ikke mange dagene igjen til vi får familieforøkelse. Nei, ikke flere barn, men en nydelig liten hund av typen Bichon Havanais. Hun er så nusselig og Kristine gleder seg enormt mye til at hun skal komme i hus. Så til helgen flytter hun inn hos oss. Her er hun:

Ikke akkurat over i en fei...

Det tok litt lenger tid enn først antatt denne sykegreia til Kristine. Kaller det sykegreie fordi jeg ikke helt vet hva som feilet henne, men mest sannsynlig en god forkjølelse.
I går kveld våknet hun til igjen litt før kl. 23 fordi hun hostet og pusten var svært tung. Hørtes ut som hun pustet gjennom et sugerør eller som en 80-åring som nettopp hadde gått opp ei trapp. Hun fikk litt astmamedisin og litt sydenmedisin som gjorte susen. Før den tok til å virke, var jeg helt klar på at jeg ønsket å ta henne med til legevakten noe jeg forsøkte å formidle på engelsk til Trond.
Siden vi likevel satt der med en lys våken unge, så ringte vi like godt til farmor og farfar. Gjett om de ble overrasket over at Kristine ikke sov! De snakket veldig lenge og under samtalen sa Kristine at hun var syk og måtte til legevakten. Siden jeg fikk norske ord tilbake fra Trond når jeg snakket om legevakten sånn at jeg også snakket på norsk, så snappet hun det rimelig fort opp der. Hun var veldig klar i talen og veldig veslevoksen der hun satt. Endelig hadde hun mer en 2 ord til farmor og farfar, noe de ble glade for. Sykdom er altså ikke bare negativt.

Vi fikk henne til slutt i seng og hun har sovet med avbrudd av litt hosting, tett nese og drømmer. Måtte stadig ha forvissning om at jeg var like ved, så det var bare å strekke ut hånden til henne før hun sovnet igjen. Jeg derimot har sovet rimelig lite pga. dette.
I dag har hun da vært hjemme. Mormor kom i gryotta for å være her hos henne noen timer før jeg kom hjem igjen. Ville ikke vekke Kristine, men hun våknet like før mormor kom inn døren 07.15. Hun fikk litt mer medisin før vi dro. Da jeg kom tilbake, var det en sprek liten frøken som slett ikke virket syk som møtte meg. Derfor ville jeg forsøke å avlyse legetimen. Men siden vi ikke fikk svar, dro vi likevel. Hun slapp å stikke i fingeren, men var ikke særlig fornøyd med dette. Legen overhørte dette i gangen da han tok inn neste pasient, så han ordnet det slik at Kristine fikk premie likevel uten å måtte stikke i fingeren. Denne gang som alle andre ganger, valgte hun en kul tatovering.

Resten av dagen gikk med til å kose oss. Hun syk, jeg overtrett med rar humor og malerskrin ble mye gøy. Jeg fikk ikke malt henne ferdig før hun tok kosten og proklamerte at nå var det min tur. Hun fikk frie tøyler og malte i vei. Hun virkelig storkoste seg når jeg fikk flere og flere farger i fjeset. Det skulle være pusekatt, så en hare med ører i pannen. Dere ser vel det?? Selv om jeg ikke ble helt ferdig med hennes, var hun også fornøyd med sin sommerfugl.

Mormor kom for å spise middag hos oss i dag. Da hadde hun gått hele veien! Jeg er så stolt av deg, mamma! Du er virkelig blitt flink!

 I forrige uke fikk hun overraskelse i posten! En superrosa lue som hun tok vel i mot! Selv om hun skulle være inne, forble den på lenge etter at hun åpnet pakken. Den ble nok litt varm etter hvert, så den måtte nok av igjen.

Lørdag var Kristine invitert i sitt første bursdagsselskap i barnehagen. Dette var noe hun gledet seg veldig til og det var mange barn som kom! Hun reagerte lynkjapt med å holde seg for ørene i det hun så ballongene, men etter hvert gikk det bra likevel. Utrolig nok var det ikke en eneste en som smalt, men det som verre var ble det når ei jente var så uheldig å falle ned den glatte trappen.... Det gikk heldigvis bra og ungene taklet dette fint. De har nok sett knall og fall før. Bursdagen varte 1,5 timer, noe jeg var rimelig fornøyd med. Det var temmelig mange både voksne og barn der, og jeg sitter dessverre igjen med en følelse av at dette snart skal skje hos oss også. Minus det med å falle i trapp, forhåpentligvis. Har vi flaks nok, blir det sol og varmt slik at vi kan være ute på Kristines bursdag.

Hun ville sove hos mormor fra lørdag til søndag, og da jeg kom opp var hun bursdagspyntet i krone og kjole. Hun elsker kjolen som mormor har sydd og heklet til henne! Det var heller ikke noe hinder med den da hun skulle mate fuglene!

Kristine og Tinka har like kroner