Litt oppsummering.

I helgen har vi hatt besøk av Kristines farmor og farfar. De kom veldig sent torsdag kveld, så både hun og jeg sov godt da de ankom huset. Jeg fortalte at de ville komme når hun hadde sovnet, og da svarte hun "mamma, jeg sover jo allerede. Se så trett øynene mine er da!". Så blunket hun veldig og ble veldig trett i blikket. Så den kvelden ble det tidlig i seng.

Fredag morgen våknet hun først da jeg gikk inn på rommet til henne. Dvs. jeg tror hun var våken og bare lå og koste seg. For da jeg lener meg over henne kom det et høyt og klart "Hei" fra henne sånn at jeg nesten kipte meg. Jeg spurte henne om hun visste hvem som hadde kommet mens hun sov, og det var hun veldig klar over. Og hun spratt ut av sengen og bort til døren deres med klar beskjed at nå skulle de vekkes. Hun åpnet døren og nærmest sang "God morgen!" samtidig som dørtrykkerten gikk opp og ned i ett sett. Ja, de skulle jaggu vekkes. Men tror de bare syntes at dette var en flott vekkerklokke.
Hun fikk være hjemme fra barnehagen sammen med dem hele fredagen og de hadde det veldig koselig sammen. Tegnet, gikk tur og syklet gjorde de også.

Lørdag dro vi alle til Devollfabrikken hvor farmor og farfar fikk seg noen deilige ullklær. Kristine fikk øye på et hoppeslott, men ble ikke særlig blid da hun ikke fikk hoppe i den. Pga. regnvær og at vi ikke hadde regntøy, måtte vi si nei til det. Men hun ble glad igjen da vi gikk på kafé hvor det var leker og andre barn hun fikk leke litt med.
Søndag gikk turen til Boligmessen hvor de også hadde hoppeslott, mens jeg ble hjemme. Denne gang var vi litt mer forberedt og hadde tatt med regntøy og støvler. Trond hadde jo lovet henne høyt og tydelig at han skulle ta henne med til et, så da løste det seg heldigvis fort denne gangen. Messen var visst dårlig, så de dro like godt til byen og vandret litt rundt der. Selv om alt var stengt, hadde det vært mye mer koselig enn messen både for store og små.

Mandag ble Kristine hjemme sammen med farmor og farfar siden hosten bare tiltok. De tok det helt med ro denne dagen og håpet var at hun bare skulle bli bra igjen. Da de skulle dra, skjønte nok ikke Kristine helt hvorfor. Hun sa at om farmor og farfar dro, ville hun bli lei seg og savne dem. Ikke lett å fortelle en 3-åring at sånn er det. Voksne må tilbake til sine hjem og jobber for å få hjulene til å gå rundt, og at hun så lenge hun klarer bare skal glede seg over å være barn. Ved leggetid sa hun at hun ikke ville bli voksen...
Dagen etter ville hun vekke farmor og farfar igjen. Hun hadde nok glemt at de hadde reist dagen før. Hosten var ikke bedre, heller litt verre, så hun ble hjemme med meg på tirsdag. Håpet var at hun skulle bli frisk igjen til torsdag ved å kunne ha kontroll over hvor mye/lite klær hun hadde på seg i løpet av dagen. Det henger fortsatt veldig godt i kroppen hennes første år med utrolig mye hoste og nattevåke, vi ønsket oss slett ikke tilbake til dette. Onsdag var det mormor som hadde henne hjemme hos seg. Hun virket litt bedre, men ikke nok til at vi ville ha henne i barnehagen. Hun var slapp og hostet fort om hun øste seg opp eller brukte for mye krefter. Så i morgen holdes hun også hjemme.

(Bilder kommer en annen dag.)

Det gikk bra!

Et av favorittuttrykkene til Kristine er "det gikk bra" og så smiler hun stort. Smilet var ikke akkurat av de største kl. 5 i morges etter at hun hadde våknet og rop høyt på meg, og jeg halvt i svime snublet meg frem med tanke på at sengen var kliss bløt og at det bare var å brette opp ermer og stå på, så burde jeg tvile på at dette skulle gå bra. Tror ikke en gang hun hadde fått øynene skikkelig opp da jeg plasserte henne på doringen i håp om at hun ikke skulle tisse seg ut, men hun holdt ut og gjorde som hun skulle. Demred gikk det jaggu bra i natt også! En lettere nervøs mamma var jeg nok og sov som på nåler og våknet av hver minste lille lyd i tilfelle jeg måtte ile til å skifte på sengen, men det gikk bra. SUPERSTOLTE foreldre her nå! Og tenk, det er en sånn superavansert sak som det å gå på do, og som vi store gjerne tar for gitt, som kan glede oss så himla mye!

Reise og helgevisitt.

Ja.... Hva har skjedd i uken??? Jeg har vært på tur. Ikke mindre enn 3 dager har jeg vært borte fra mann og barn, mens de har styrt skuta hjemme. Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå med Kristine, men ettersom jeg hører har det gått kjempebra. De har hatt godt vær og kost seg ute med en gang de hadde fått i seg noe middag. Det er vel Trond som bør skrive noe om dette siden det var han som var hjemme med henne og jeg ikke fikk snakket ett sekund med henne under hele turen, for så travelt hadde de. Ja, jeg syntes det var sårt og til tider grusomt, men så lenge det funket for Kristine så måtte det være greit for meg også. Har aldri vært så lenge borte fra henne uten å få snakket med henne.

Dagen etter jeg kom hjem, kom hun valsende opp i sengen til meg som vanlig og alt var som før. Hun var tydelig glad for å se meg igjen, men det var ikke noen kald skulder fra henne som da hun ble med Trond til Bergen for første gang. (Tror ikke hun var mer enn rundt 6 mnd. eller så den gang.) Men det hele var bare smooth. Hun syntes til og med at det var helt ok at jeg tok turen ut på fredag kveld også for å se på Lisa Williamsshow. Må innrømme at tanken"Ka fa.....rao, kan hun ikke i det minste late som hun har savnet meg litt en gang!!??" for gjennom hodet mitt. Men når mine egoistiske følelser er satt litt mer til sides, så ser jeg at hun og pappan har en mer avslappet kontakt seg i mellom. Det er lettere for henne å gå til han for hjelp og lettere for henne å be han om å leke og bli med på ting enn før. Det gjør også hverdagen vår litt lettere også som familie. Kanskje pappa kan begynne å legge henne litt oftere også? Det hadde vært digg!

I helgen har vi hatt besøk av Kristine's søskenbarn. Monja, Messalina, okel Jan-Yngve og tante Jeanette. Dette har hun gledet seg veldig til og spurt etter dem ofte, spesielt siste uken. De fant utrolig fort en god tone og lekte sammen kjempeflott! Kristine lot seg utfordre av dem og utfordret også dem litt. Leken gikk innimellom hardt for seg, men ingen store kriser. Bare litt gråt uten tårer noen ganger som fort ble endret til latter. Hun som de må lære seg å ta hensyn til andre, og det gjorde de fint. De var ikke her mer enn 2 dager, så i dag når de skulle dra (2 timer etter planen), mente Kristine at de skulle komme tilbake dagen etter. Monja hadde slett ikke lyst til å dra og Messalina gjorde ikke noe nummer ut av å dra eller ville bli. Blir ikke lett å forklare at det mest sannsynlig er kjempelenge til neste gang de treffes... Håper ikke det, men vi får se. Tante og onkel ble også godt mottatt av Kristine. Hun satt gjerne på fanget og ga dem klemmer. Det er så deilig å se.

Og på tampen må vi skryte enda mer! I natt glemte vi å ta på bleie, men det kom ikke en dråpe i buksa! Så i natt drister vi oss til å ikke ha på bleie med vilje, så får vi se hvordan det går. Nå holdes i hvertfall pusten her!