Noen dager siden sist...

På tide å skrive litt igjen. Ser det er lenge siden sist og det har jo skjedd noe på denne tiden.

Forrige onsdag var Kristine hos mormoren. De har flere ganger vært på aquariet (Atlanterhavsparken) og i dag gikk mormor til innkjøp av årskort! Så nå blir det nok flere turer ut dit. Kristine elsker å være der sammen med mormor, og denne gangen var hun så heldig å komme hjem med Nemo-bamsen. Ellers har de fått både slanger og edderkopper i tillegg til fisk i utallige varianter og skilpadder. Kjempestas når dykkeren tar kontakt med henne gjennom glassruten når han skal mate fiskene.

På fredag var vi supertrette etter nok en uronatt. Trond hadde sovet ekstra dårlig og frøs. Så siden jeg til en forandring var litt var, så prøvde jeg å varme han litt. Da kom det fra Kristine: Mamma, du må itte sitte på fange til pappa! Jeg spurte hvorfor ikke og hun svarte "Du har så stor rompe." For ei lita frøken nesevis. Godt den ikke er så stor da, for dette må man bare le av.

I helgen var vi på en butikk med klatrestativ. Det er utrolig deilig å la henne utfordre seg selv der inni, men jeg må innrømme at jeg er litt redd noen ganger når de større barna suser av gårde som noen tullinger. Da ser jeg for meg at en av dem uheldigvis dytter til de mindre sånn at de faller ned åpninger og slår seg stygt selv om alt er godt isolert. 2 åpninger har en fallhøyde på ca. 1 meter om det ikke er litt mer... Men hun hadde det kjempegøy og vi fikk handlet litt. Bl. annet nye sko til snuppa som har føtter som vokser i rekordfart for tiden...

Søndag dro Kristine og jeg litt tidligere opp til mormor. Det er veldig kaldt ute for tiden og isroser spretter frem fra bakken. Det betyr også at hosten til Kristine øker på... Derfor laget vi kanelsnurrer innendørs i stedet! Kristine storkoste seg med mel lang topp over armene. Måtte jo smake litt på den også, og merkelig nok synes hun mel smaker godt?! Under hevetiden fant hun ut av det var supergøy å ta ut absolutt alle engangshanskene fra esken og legge seg på dem... Ja-ja. Bollene ble så-som-så, men hyggen av å lage dem var mye bedre! Gøy å bake sammen med Kristine nå selv om det blir litt rot av det. Hun er også veldig flink å lage middag sammen med oss. Koser seg virkelig når hun får hjelpe til med sånt.

Litt sinna.

I dag våknet Kristine (som så alt for mange ganger før) i 5-tiden. Litt vel tidlig etter vår smak, så derfor tok jeg henne med (som også mange ganger før) inn på gjesterommet ( som i følge Kristine heter "Farmorrommet") for å kanskje få sovet litt mer før en måtte stå opp. Å ha henne mellom meg og Trond spolerer bare sjansen for søvn for oss begge, men her er muligheten større. Da det var reelt å skulle stå opp får å dra på jobb og til barnehagen, var ikke Kristine fullt så blid... Jeg snakket med henne og la hånden over hoften hennes oppå dyna, da kom det irritert fra småsnuppa vår "Åh! Ikke dytt meg!". Jeg kunne ikke annet enn smile og tok hånden vekk og sa jeg ikke dyttet. Så kom det nok en gang fra Kristine "Åh, ta vekk dynen!". Jeg smålo litt og spurte om hun var litt sinna i dag. "Jah!" kom det irritert fra henne. Da pappan kom inn på rommet til oss for å vekke oss, sa jeg at det var ei som ikke var i så veldig godt humør. Han sa bare "Åh?" og da kom det kjapt fra Kristine "Jeg æh litt sinna i dag". he-he. Det er slett ikke slik hun bruker å være om morgenen. Hun er jo vanligvis solstrålen selv i det hun våkner, men kanskje litt mer sutrete når hun skal ha på seg klær noen ganger. Men dette var bare søtt denne gangen. Det var heller ikke jeg som fikk ta henne opp av sengen og med til badet, det var det pappan som skulle gjøre. Det er jo lov å ha en dårlig dag noen ganger, også for små søte jenter som Kristine.

Ser jeg ikke har skrevet helgens gullkorn fra Kristine:
Trond og jeg tøyset litt ved frokostbordet da det kom veslevoksent fra Kristine: Pappa, ikke tulle med mamma!
Trond svarte: Hvorfor ikke det da?
Kristine: Fordi mamma æh så svak.

Nesten hermegås.

For å begynne med det litt morsomme først, så er jo Kristine i den settingen at hun er veldig flink til å snakke. Ord for henne virker å komme lett, og i dag gikk det kanskje ikke helt som tenkt da hun skulle prøve å få inn Zazo-pus.
Mormor: Pusen!
Kristine: Puuuusen!
Mormor: Komme da!
Kristine: Komme da!
Mormor: Du blir våt i pelsen din!
Kristine: Du blir blå i pelsen din!

I dag er som alle vet første dagen i det nye året. For noen begynte den temmelig tungt, for andre temmelig lett. Jeg har nok ikke sovet helt godt før Trond kom hjem, og han har nok vært en tanke "syk" i dag etter gårsdagens inntak. Kristine var som dere nå gjetter, i storform! Hun har sovet gjennom alt av bulder og brak og våknet til sitt sedvanlige blide seg i 7-tiden. Må ærlig si at det slett ikke var lett for meg å stå opp da, men må man så må man. Til å begynne med spiste vi jo frokost, så tittet vi litt på Bambi (ja, jeg tok den lette løsningen akkurat da) og så lekte vi med lekeleiren og Kristine laget noen søte gubber og pyntet nesetippene våre med rød lekeleire. Vi koste oss veldig selv om jeg var stuptrett.

Leker Rudolf!

Heldigvis forbarmet mormor og morfar seg over oss og ville ta Kristine på en trilletur som hun skulle få sove i, mens jeg fikk sovet noen minutter på sofaen. Hadde ikke klart dagen særlig bra uten.

Etter trilleturen og en risbolle, ble det badetid for Kristine i det store badekaret til mormor og morfar. Med den sjokoladetruden, så måtte hun jo til pers. Hun storkoser seg i det og det er ikke så lett å få henne til å bli ferdig. Det er deilig å se hvor trygg hun er i vannet og hvordan hun utfordrer grensene i vannet mer og mer ved å "svømme" eller lage bølger ved å skyve seg fra side til side, noe hun synes er kjempegøy.

Risboller er ikke dumt det!

Litt slappoff med nettbrettet til morfar og Tinka på hoddet.

Til middag fikk vi frikase, noe Kristine liker kjempegodt. Hun spiste en stor posjon før hun ga seg. Pappan derimot var ikke særlig matlysten, men vi laget til litt chips og karbonade til han som også Kristine fikk litt av.