Sølvskje i munn.

Lille frøken var storfornøyd med middagen i dag. Skulle bare mangle, for det er vel ikke mange som spiser tomatsuppe med haugevis av makaroni med sølvskje??  Det rant litt over kanten, men alt i alt var det ikke mye som misset munnen hennes. Hun ba til og med om påfyll også og virket til å sette mer pris på denne maten enn noen annen mat før. Jeg er ikke særlig glad i tomatsuppe, men for hennes del skal den jaggu lages oftere! Vi fylte på med makaroni og egg, og ved siden hadde vi nystekte grove rundstykker. Tenk så enkelt kan det faktisk gjøres noen ganger.

Nå har vi hatt to netter hjemme etter ferien, og hun ser ut til å finne roen igjen. Tinka får bli igjen hjemme når vi skal ut, og likeså putten. I går var vi på besøk hos venninnen Isabell og hennes mor/min venninne Maria. Vi ble hjertelig mottatt med rop og vink fra Isabell. De to leker veldig godt sammen selv om det er litt småkrig og hvem lekene tilhørte. De er begge to i den værste "MIN!"-fasen, så det blir noe mekling mellom dem. Men til syvende og sist ordner alt seg. Det var også mye gråt da vi skulle dra, for Isabell ville slett ikke at Kristine skulle gå hjem. Kristine ville nok helst ha blitt litt lenger hun også, men middag hos mormor kallet.