Home sweet home.

Etter 14 deilige dager med massevis av sol, mosquitos og varme netter er vi hjemme igjen. Det har vært noen supre dager på Alcudia, men hjelpes så godt det er å komme hjem. Vi ble møtt av strålende sol og varmt vær, så velkomsten var det ikke noe å klage på. Turen hjem begynte klokken 03.30. Dvs at det var da vi måtte stå opp. Kristine har sov veldig urolig fra klokken var 24.00 til ett sted mellom 01.00 og 02.00. Vi var så svimeslåtte at vi ikke helt fikk med oss tidspunktet, men vi "godtet" oss litt med tanken på at det til en forandring var vi som skulle vekke Kristine. Hun fikk bleieskift, ble påkledd og fikk på sko i fullt opplyst rom uten å leè på øyet. Først da vi skulle bære henne til vognen våknet hun med et SMIL! Kan du tenke deg? Tulla var i godt humør til tross for vekking midt på natten. Hun var kjempeflink hele veien hjem og sov 1,5 timer på flyet. På flyplassen ble vi møtt av hennes mormor, og Kristine rev seg løs fra hånden min, løp forbi tollvakten og ropte "MORMOR!".

Klokken 17 slet Kristine veldig. Hun har stuptrett og vi kjørte hjem fra mormoren for å forberede leggetid. Hun fikk brødskive og tygget den i seg, men hun slet tydelig. Hun var så trett at øynene bare falt igjen og bevegelsene hennes ble mer og mer ustøe. Måtte jo filme gullet, men får ikke lastet opp filmen akkurat nå... Uhyre sjelden hun er så trett som nå, men jeg er overrasket over hvor godt hun skjuler det. Ikke virker hun nevneverdig trett, ikke er hun sutrete og vi kan ikke helt se noen klare tegn før hun bikker over til å ville legge seg.