Det var ikke lett å legge Kristine i går. Dvs. hun sovnet først til vanlig tid, men våknet igjen da klokken var rundt 22. Etter det nektet hun å legge seg igjen. Trond forsøkte, jeg forsøkte uten at noe nyttet. Jeg tenkte det er fordi hun er syk, så jeg la meg nedpå sammen med henne for at hun kanskje skulle finne roen. Det gjorde hun ikke. Så la jeg henne i sengen igjen etter 1 til 2 timer for å se hvordan det gikk. Det var nok ikke det hun ønsket heller, for det ble mye gråt og masse tårer ut av det. Jeg lå på en seng ved siden av hennes sånn at hun visste jeg var der, men hun ville absolutt over til meg. Gråt skikkelig sårt og var helt fra seg, så jeg prøvde å si "mamma er er, sove nå" med en rolig og dempet stemme uten å se på henne. Det hadde blitt for tøft for meg. Men plutselig mellom hikstene kom det "Nattemus". Jeg skjønte ikke helt med en gang hva hun sa, men det kom igjen "Nattemus!". AH, tenkte jeg og sa "er du klatremus?". "Ja" kom det fra Kristine. Nå måtte jeg jo se opp og ser Kristine stående i sengen med hendene på grindkanten og den ene foten hevet oppå kanten. Hun hadde nok et stort ønske om å kunne klatre ut av sengen og over til meg. Heldigvis er hun ikke så flink til å klatre riktig ennå.
I dag er hun heldigvis mye bedre. Hun har nesten ikke feber og er i kjempehumør. Ikke vekket hun oss før kl. 8.30 heller, men det skulle bare mangle siden hun holdt det gående til langt over midnatt. Det har nok ikke blir mye ut på tur i dag pga. vinterkulden, men hun og pappan har vært på tur til sportsbutikken ene og alene for å leke der. De har jo sånt enormt stort og fint klatrestativ!
I morgen skal vi til Atlanterhavsparken. Vi har årskort, så det er jo på tide at det blir brukt litt mer enn vi gjør nå...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar