Der fløy nesten mobilen min!

I dag har jeg hatt fri fra jobben, så det ble en Moa-tur med Kristine og farmoren i dag. Ble litt på "hyrten-og-styrten" og travelt nok med ei tulle som plutselig skulle legge seg ned midt på gulvet for å leke "bjørnen sover". Men vi fikk da gjort mer enn først planlagt. Kristine var så heldig å få nytt regntøy, ullundertøy og en flunkende ny vogn! Hun var så fornøyd da hun fikk være med på å sette delene sammen og jumpet oppi vogna. Insisterte på å få på sele og greier for så å nekte å gå ut av den. Til slutt lovet farmoren at de skulle ta en prøvetur ut i stedet. Kristine var så klar for å bli rullet ut i den nye vognen, at det faktisk ble en liten kamp å få på henne ytterklær! Men ut kom de seg til slutt og vognen fungerte kjempefint sa farmor.

Kristines farmor skal fly hjem til Bergen i dag. Og når det var avreisetid, fikk masse klemmer og en mobiltelefon fra Kristine. Det har seg slik at Kristine fikk leke med min telefon, mens farmoren og pappan "lekte" med sine. Jeg så i sideblikket at telefonen var på vei ned i vesken til farmor, så jeg sa at det måtte ikke skje at den ble med til Bergen. Det kom en humring fra farmor om at det ikke måtte skje, så da tenkte jeg at telefonen ikke havnet i vesken. Det ble kveldsmat og på tide for at pappan kjørte farmor til flybussen. Kristine ga gode koser og susset farmor god tur, så tok jeg henne i seng. Etter litt kom jeg til å tenke på at telefonen stod i flymodus og ville slå den på. Men jeg fant ikke telefonen! Så jeg ringte, og ringte igjen og igjen uten å få svar. Trond hadde vært så flink å legge sin telefon i vinduet her hjemme til lading, så han fikk jeg heller ikke tak i. Men endelig fikk jeg kontakt med farmor som var godt på vei til flyplassen. Kort fortalt så var telefonen i vesken hennes. Jeg fikk tak i min mor for å få henne til å sitte barnevakt, men hun kom samtidig med Trond så jeg sendte henne hjem igjen. Så hev jeg meg i bilen og "suste" ut til flyplassen i treg trafikk og tenkte aldri at jeg ville klare det. Men det gikk bra! Jeg møtte en lattermild farmor på flyplassen og fikk telefonen min med hjem igjen, og Kristine slipper husarrest siden hun er så søt og vi kan se tilbake på dette med et smil en vakker dag.