Vel overstått.

Ja... Da var den første arbeidsdagen overstått. Det er vel med rette at dette har føltes som den lengste dagen i mitt liv!! Jeg er supertrett pga. dårlig søvn, tiden stod stille og jeg lengtet hjem til Kristines smil og abligøyer. Men det må jo sies at jeg fikk en utrolig varm velkomst på jobb og hun storkoste seg med mormoren. Ene tannen i overmunnen har så vidt kommet igjennom i dag, så vi skimter det hvite. (Ser du? Jeg gikk glipp av noe nytt...) I morgen er den vel helt fremme.

Det vi har fått med, er at hun elsker å gjøre akrobatikk i sengen vår! Hun begynte med det for vel en uke eller to siden ved å kaste seg til siden og rulle rem og tilbake full fart. Hun føler seg virkelig trygg på å ikke slå seg der og at vi passer på at hun ikke faller ut av sengen. Kjempegøy å se på når hun setter i gang.

I morgen kommer snekkere for å legge nytt gulv. Det knirker veldig mye og er til stor irritasjon siden vi flyttet inn den 25. februar for ett år siden. Det er jo som å bo i et eldgammelt hus! Så da får Kristine splitter nytt gulv å leke i løpet av helgen. Vi må finne på noe vi kan gjøre mens snekkerene er her, for vi vil ikke være hjemme i sånt støy. Dessuten blir det sikkert sagmugg og støvete, og det er ikke bra for Kristine.