I dag har vi vært på den siste babysvømmingen med kursleder. Da kursleder henvendte seg til Kristine, lyste hun opp som solen og virket kjempeglad for å se denne damen som hun liker så godt. Trond stod med henne på bassengkanten og ventet på at vi kunne gå i vannet, og det virket som Kristine samlet hender for å stupe og sprellet i armene til pappan sin. Helt sikkert ment som en klapp, men gøy var det.
Som sagt var pappa Trond også med i dag. Vet ikke helt hva som skjedde, men plutselig skulle vi ut av vannet igjen... Vi hadde det så morro alle tre at tiden bare suste forbi. Godt vi likevel kan gå til en svømmehall så ofte vi bare orker.
I utgangspunktet drømte vi om et hus med skjulte ledninger som ikke skulle ligge langs gulvet og samle støv. Men skjønner nå at i realiteten er dette en umulighet. Vi har alltid for få stikkontakter og ikke minst, strømmen må jo gå til ett eller annet teknisk apparat. Kristine lar som regel de fleste være i fred, bortsett fra denne hun holder i her. Denne trekker hun frem fra innerst under seksjonen og vil leke med den. I går dro vi ut kontakten og i dag dro hun hele ledningen frem... Så nå er den gjemt og hun vil forhåpentligvis ikke finne seg en ny favorittkontakt...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar