Bråmorgen.

Det har vært en tøff natt for Kristine. Hun har hostet, hatt litt feber og våknet hver time av uviss grunn med sutring og stort behov for nærhet. Men en ting var sikkert, og det var at hun slett ikke ville sove i egen seng når hun våknet. Natt til i går ga nok mersmak. I desperasjon da klokken var rundt 0100 ett sted, dro jeg en tynn madrass inn på rommet hennes for å kunne være tilgjengelig og at i hvertfall èn av oss kunne få sovet litt mer. Gjett hvem som også ville ligge på dette underlaget da! Så det endte med at hun det meste av natten lå på gulvet sammen med meg... Hun drakk mye vann, spesielt på morgenkvisten. Det resulterte i at hun kastet til slutt opp det meste av dette. Siden hun ikke har hatt appetitt siden søndag, så var det nok bare vann. Heldigvis ble det ikke noe mer enn den episoden i morges.

Utover dagen har hun kvikknet til igjen, men fremdeles har hun hostet veldig. I tillegg ser det ut til at øyebetennelsen hennes har kommet tilbake igjen... Ikke har hun hatt lyst på noe særlig til mat heller, men fikk lurt i henne litt knekkis (tynt knekkebrød) og 1/4-dels brødskive med hvitløkost. Litt er bedre enn ingenting. Akkurat nå sover hun rolig og godt, så vi krysser fingrene for en god natt og stor bedring til i morgen.

Bølger og dalbaner...

Nå går det virkelig opp og ned her. Torsdag havnet sønnen til søskenbarnet mitt i en ulykke. Han ble påkjørt og ligger nå hardt skadet og i koma på sykehuset i Tr.Heim... I går kveld ble Kristine veldig febersyk og har holdt det gående gjennom hele natten med 40 i feber. Og oppå det hele ble lillebroren min "moffa" til en liten sunn og frisk gutt i går kveld. Det går fra sorgtunge dager, maktesløshet og glede om hverandre. En må virkelig ta vare på de minuttene en har til rådighet og bare trekke pusten og nyte noen ganger.

I natt har som sagt Kristine hatt det tøft. Hun har hostet veldig og hatt høy feber som innimellom er senket pga. febernedsettende. Fra klokken var ca. 0200 til 0500, lå hun i sengen sammen med oss. Da jeg skulle bære henne tilbake til sengen, måtte jeg jo finne ut hvordan jeg skulle få løftet henne uten å vekke henne. Det var ikke så lett. Etter min mening ble det alt for mye fomling i mørket, men jeg fant til slutt ut at bena lå mot mitt hode og hodet mot Trond`s hode. Der hadde hun det egentlig godt, men vi måtte bare få en time ordentlig søvn før dagen kalte. En kort time etterpå var det på tide å stå opp. Jeg listet meg ut på badet og kom sånn halvveis i orden og håpte at de to andre fikk sove litt til, men Kristine har nok hørt meg og begynte å rope på meg. Jeg forsøkte å kle henne og ta henne med meg opp slik at Trond skulle få sove litt til, men det var ikke bare-bare. Hun var ikke akkurat så stille av seg. Trond kom etterhvert krypende opp og jeg måtte på jobb. Kristine har sovet mye av dagen, vært slapp og ikke ville spise noe særlig. Eple, vann og pittelitt middag er det hun har fått i seg. Hun har seg noen runder med godt humør og vil tulle litt, men det er tydlig at hun ikke har særlig med energi. Ingenting frister. Nå på kveldingen har hun fått mer febernedsettende og sover godt, men nå kan det være Trond sin tur å være syk... Får se hva morgendagen bringer.

God bedring til alle som ikke har det så bra i disse dager. Tenker mye på han som ligger i Trondheim og kjemper. Det setter livet i perspektiv nok en gang...

Helg og forsøk på fjelltur.

I går ble det litt hit og dit og det meste av dagen ble vel spist opp av småærender. Høydepunktene var kanskje under frokosten hvor Kristine og pappa hadde en seriøs samtale:
Kristine: Se, e ha neglelakk pappa.
Pappa: Skal pappa også ha neglelakk?
Kristine: Næææh!
Pappa: Åh, det var jo godt å høre. Men hva skal pappa ha på da?
Kristine tenker seg litt om før hun svare med den største selvfølge: T-skjorte.

Så koste hun seg veldig i lekeavdelingen til G-Max! Den elsker hun med alle de utfordringene hun får og alle de grå hårene jeg får...

Kristine og jeg fikk gått opp til hennes mormor når hun skulle sove. Hun viste ingen tegn på at hun var trett, så jeg tenkte at en trilletur ville gjøre susen. Før vi kom oss av gårde, lekte hun med nabokatten. Men hun sovnet ikke før vi var godt over halvveis, så det ble en blund på ca. 25 min.. Heldigvis gikk det greit med legging denne gangen også.

På slutten av dagen fikk hun en helt ny opplevelse! Badekaret til besteforeldrene har bobler! MASSE bobler. Så i dag fylte vi opp og testet hvordan hun ville like det. Hun simpelthen ELSKET det! Hun ble faktsik veldig tøff i karet der hun svinset hit og dit til tross fra vann nesten helt under haken! Kjempegøy!


I dag har det egentlig vært litt sur vind og Kristine har småhostet i går kveld og i dag. Men vi satset vel kanskje litt høyt og tenkte at i dag var det en god dag til å gå på Sulafjellet. Trond har ikke vært der ennå, så det var kanskje på tide i dag. Vi kjørte av gårde med freidig mot. Det var kanskje kald vind, men det regnet jo ikke og solen snek seg litt gjennom det tynne skylaget og gjorde dagen lys og lett. Fullt så lett var det ikke å bestige Sulafjellet. Måtte jo selvfølgelig velge den absolutt tyngste starten og det var ikke særlig lurt mht. at ingen av oss er i toppform akkurat nå. Kjempebratt og tøff stigning til å begynne med, pluss noen med litt dårlig bekledning (skal ikke nevne navn, men det var ikke Kristine eller meg) gjorde at vi kortet ned turen betraktlig. Vi kom ca. halvveis og opp til hytta der Sulanissen skal bo noen uker frem mot jul. Har var selvfølgelig ikke ankommet ennå, men det var en grei plass å snu syntes vi.
Vi tok en annen vei ned og kom forbi en bro.Gjett hvem som var der! De 3 bukkene Bruse og Trollet under brua! Kristine syntes det var kjempestas!

På vei ned igjen til bilen

De 3 bukkene Bruse og Trollet under brua!

Til tross for at turen ble kort, fjellet for høyt og en ble kald helt inn til margen, så må vi fullføre turen en annen dag. Kanskje når Sulanissen er på plass?? Helst med et akebrett eller fler da i så fall.

Nå i kveld får hun bare sove godt og bli frisk igjen, for nå kom feberen....