Livets realitet

"Med tiden får alle utfordringer en løsning" og "Det ordner seg"-mine motto selv om de ikke alltid er like lette å følge og veien til en løsning er lang og kronglete. Uansett hvor vanskelig og tunge dagene og ting kan føles, så blir det bedre. Vi har alle nedturer og oppturer. Og om vi virkelig tenker etter, så har vi som regel løst større problemer tidligere enn den vi er oppe i akkurat "nå". Vi trenger bare litt tid for å fikse det eller at det faktisk fikser seg selv. Vi har (i hvertfall jeg) en tendens til å blåse ting opp til det værre når en står midt oppi en vanskelig situasjon eller opplevelse, men om vi tenker oss om så er det ikke så gale at det ikke er godt for noe. Vi vokser på det, lærer av det og blir sterkere med det.
Vet ikke hvorfor jeg tenkte på det akkurat nå, men det kan kanskje være fordi Kristine sov så deilig lenge i går. Våknet ikke før 9! Og i natt og i dag har hun også sovet godt. (Dvs. at pappa Trond ikke helt klarer å sove med knirkene hun lager i søvne ennå, men det går seg sikkert også til med tiden). Kanskje hun begynner å få en god rytme? Denne babytiden er jammen travel. Siden hun er av den typen som for det meste er våken, er det vanskelig for oss foreldre å ta oss helt inn etter flere anstrengende våkendøgn. Vi ligger stadig å lytter etter pust, bevegelser og småknirk for å vite at hun har det bra. Om det tar for lang tid, er vi borte med fingeren under nesen for å kjenne at hun faktisk puster. "Ganske typisk" hører jeg stadig med et flir, hehe.

Her er forresten et bilde som tydelig viser hvor deilig og rund hun er blitt. Ett eksempel på "med tiden får alle utfordringer en løsning". Hun spiser godt og legger på seg til tross for hysteriske reaksjoner fra en vikarhelsesøster. Det løste seg grundig! Nå er hun lille "bolla". Se de nevene!

Ønsker alle en riktig god søndag selv om den begynte med høljregn. Tenk på alle de dagene vi har hatt i det siste med deilige temperaturer som stadig var over 20 varmegrader og hvor deilig det er å høre regnet tromme på ruten og taket.

Tiden flakser...

Hjelpes som tiden flakser! Mandag blir Kristine 7 uker, og jeg har av alle ting begynt å tenke på at jeg dessverre skal på jobb igjen om knappe 7 mnd. Vil ikke!! Selv om Kristine har vært veldig krevende til tider med å være våken hele dagne og flere timer om natten, så har jeg aldri hatt ønske om å være tilbake på jobb. Jeg kjenner hun blir større og tyngere i kroppen, ser håret gro på hodet, smilene kommer hyppigere, blikket blir mer våkent og festet, hånden får en mer kontrollert bevegelse og øyevippene ser ut til å bli lange og fine som pappans. Er fortsatt usikker på hvilken øyefarge hun får siden den ikke er konkret nok til å avgjøres. Noen ganger synes jeg den ser veldig brun ut, andre klar dyp blå, og kanskje med en nyanse grønt? Spennende er det i hvertfall. Før jaget vi etter at vekten skulle økes og hun skulle strekke seg og utvikle seg. Vekket henne for å gi henne mat og greier. Nå håper vi at hun kan sove et par timer om dagen i strekk sånn at mor og far også kan få sove litt for å samle nye krefter, og dagene går så fort at jeg føler tiden løpe fra meg...

I begynnelsen slet vi jo med vekten, men til sist måling måtte vi gå opp 200 gr sa helsesøster. Kristine gikk opp 340! Dette kan tegne til å bli en liten "Micheling-baby".he-he. God å ta i med andre ord. Babyer skal være litt lubne. Hun har også strukket seg 2 cm på en uke, så nå er hun 55,2 cm lang:-)

Lengderekord!

Kristine har gjort ny lengderekord i dag. Den var brun og skjøt fart med et brak... Tørket gulv 2 meter fra stellebordet!! Gjett hva det var! Helt utrolig gjort. Jeg er imponert tross alt.he-he

I går kjøpte vi vippestol. Er nok litt for lita til den ennå, men det virket ikke som hun brydde seg om det. Vi fikk i hvertfall spist frokost med ei fornøyd tulle som tilskuer. Føles som om det er lenge siden vi kunne gjøre det.
Utpå dagen i dag har gikk vi langt tur. I km vil jeg anta rundt 6 km. Jeg kjenner det godt i hoftene! Men det var koselig. Håper ting går seg til slik at det ikke blir trøbbel etterpå. Ble en pause midt i turen siden mellomstasjonen var hos Kristines mormor og oldemor. Vi ble servert middag der:-) (Takk for maten!)

Er også kjempefornøyd med terrassen! Da Kristine vekket meg for å få mat i dag, tittet jeg ut vinduet for å se hvordan det var. Dråpene lå som perler på planken. Et godt arbeid med andre ord.(Litt selvskryt er godt for lysten til å fortsette å male.)