Hjelpes som tiden flakser! Mandag blir Kristine 7 uker, og jeg har av alle ting begynt å tenke på at jeg dessverre skal på jobb igjen om knappe 7 mnd. Vil ikke!! Selv om Kristine har vært veldig krevende til tider med å være våken hele dagne og flere timer om natten, så har jeg aldri hatt ønske om å være tilbake på jobb. Jeg kjenner hun blir større og tyngere i kroppen, ser håret gro på hodet, smilene kommer hyppigere, blikket blir mer våkent og festet, hånden får en mer kontrollert bevegelse og øyevippene ser ut til å bli lange og fine som pappans. Er fortsatt usikker på hvilken øyefarge hun får siden den ikke er konkret nok til å avgjøres. Noen ganger synes jeg den ser veldig brun ut, andre klar dyp blå, og kanskje med en nyanse grønt? Spennende er det i hvertfall. Før jaget vi etter at vekten skulle økes og hun skulle strekke seg og utvikle seg. Vekket henne for å gi henne mat og greier. Nå håper vi at hun kan sove et par timer om dagen i strekk sånn at mor og far også kan få sove litt for å samle nye krefter, og dagene går så fort at jeg føler tiden løpe fra meg...
I begynnelsen slet vi jo med vekten, men til sist måling måtte vi gå opp 200 gr sa helsesøster. Kristine gikk opp 340! Dette kan tegne til å bli en liten "Micheling-baby".he-he. God å ta i med andre ord. Babyer skal være litt lubne. Hun har også strukket seg 2 cm på en uke, så nå er hun 55,2 cm lang:-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar