Jippi!

Da veier Kristine pittelitt mer enn fødselsvekten sin som var 3485 gr. Nå er hun hele 3500! Det går rette veien.
Hun protesterte litt da vi ventet på doktoren selv om hun nettopp hadde fått mat og stell da vi var på helsestasjonen. Blir lenge for ei lita tulle å vente når det blir sånn. Godt mor har med matpakke:-) Protestene ble vel størst da hun ble stukket i fingeren. Hun sov først, ble vekket i det nålen klikket mot den lille fingertuppen. Øynene spratt opp og hun såg forvirret ut et sektund før hun skrek til fra fulle lunger! Stakkars lille tulla vår. Men med masse trøst fra mamma og pappa, at pappa bar henne trygt og godt i armene sine etterpå, og til stlutt litt mer nistemat gjorde underverker. Jenta sovnet igjen.

Morfar drar på sjøen igjen i morgen, så han og mormor kommer en tur for å klemme og kose med henne i dag. Det er skikkelig koselig å se dem sammen. Som mor er det ekstra spesielt. Kan ikke forklare hvordan, men det er veldig rart å se sitt eget barn i armene på sine egne foreldre. Det gir en veldig god følelse! Gleder oss enormt mye til å få presentert henne for sin farmor og farfar i Bergen. Farmor kommer en tur på fredag, så det skal bli storkos! Gleder oss alle sammen.

I dag har vi kost oss på trilletur rundt i nabolaget før vi skal ta turen til ny veiing og lege. Selv om det er grått vær kommer flotte farger frem likevel. Bare se på Ranuklene vi gikk forbi og hvor fint det er med regndråper på bladene.
Kristine storkoser seg i vognen og sover kjempegodt der. Gleder meg til at hun går og skal utforske blomster og vanndråper.

Nå ligger hun fortsatt i vognen og sover godt på trappen vår. Selv om snekkere hamrer løs på nabohuset, ser det ikke ut til å bry henne i det hele tatt. Vi har det med å liste oss rundt henne selv om vi lovet oss selv at det ikke skulle skje. Så vi må nok minne hverandre på å "bråke" litt mer rundt omkring i huset slik at hun blir vant med lyder og ikke må ha det stille når hun skal sove. Hun er mer og mer våken for hver dag som går, og heldigvis i det mer godlynte hjørnet. Hun gråter ikke så mye bortsett fra når maten ikke blir servert fort nok! Da høres misnøyen virkelig høyt og tydelig! Kan ikke la være å le, for hun er morsom til og med når hun er utolmodig. Utolmodighet er nok en dårlig egenskap hun har arvet fra mor... Håper det endrer seg med tiden:-)

Nok en deilig natt.

Kristine har vært som en engel de siste 2 døgnene. Hun sover godt om natten og er kvikk og våken når hun skal på dagtid. Fikk besøk av helsesøster hjemme i dag. Hun informerte litt om de standardtingene rundt det å bli foreldre, og vi nikket temmelig gjenkjendende på mye av det hun sa. Hun var fornøyd med at Kristine festet blikket på henne og virket veldig våken og sunn selv om hun ikke har lagt på seg. Vi skal inn til ny veiing på onsdag eller torsdag også. Travelt for oss som foreldre, men vi må nesten se til at Kristine legger på seg som hun skal.