I dag har vi kost oss på trilletur rundt i nabolaget før vi skal ta turen til ny veiing og lege. Selv om det er grått vær kommer flotte farger frem likevel. Bare se på Ranuklene vi gikk forbi og hvor fint det er med regndråper på bladene.
Kristine storkoser seg i vognen og sover kjempegodt der. Gleder meg til at hun går og skal utforske blomster og vanndråper.

Nå ligger hun fortsatt i vognen og sover godt på trappen vår. Selv om snekkere hamrer løs på nabohuset, ser det ikke ut til å bry henne i det hele tatt. Vi har det med å liste oss rundt henne selv om vi lovet oss selv at det ikke skulle skje. Så vi må nok minne hverandre på å "bråke" litt mer rundt omkring i huset slik at hun blir vant med lyder og ikke må ha det stille når hun skal sove. Hun er mer og mer våken for hver dag som går, og heldigvis i det mer godlynte hjørnet. Hun gråter ikke så mye bortsett fra når maten ikke blir servert fort nok! Da høres misnøyen virkelig høyt og tydelig! Kan ikke la være å le, for hun er morsom til og med når hun er utolmodig. Utolmodighet er nok en dårlig egenskap hun har arvet fra mor... Håper det endrer seg med tiden:-)