Nå flesker jeg til med enda ett innlegg.

Har jo vært sånn i det siste at Kristine har vært syk, men hun har da også blitt litt av en skuespillerinne! Sist helg var hun prisnesse Aurora. Så da var det bare å trekke frem en flott prinsessekjole vi har fått og kle henne opp.

Litt ovenpå-prinsesse.

Dette er et prinsessefjes

 Så er hun pen dame som skal smykke seg og ha en viktig telefonsamtale.

Bok er også viktig å lese i. Denne gangen er det pappan som må trå til.

Garasjen fikk seg en finpuss. Hun var flink til å koste litt, men da det var unnagjort var det tid for sykling! Det var gøy å sykle 8-tall der. Det gikk såpass fort at hun faktisk holdt på å tippe over noen ganger.

Vakreste prinsessen vår.

Unna vei, ellers kjører jeg deg ned med mitt sjarmerende smil!

Tøysetrollet Abligøye hos mormor! 

Sånn-kan-det-gå-dag.

Det var sammenkomst i gymsalen på tirsdag igjen. Dette skal skje hver tirsdag fremover nå, og det er jo supert når det plasker ned, sludder og høsten virkelig setter inn med en real kald gufs. Jeg beklager, men akkurat nå synes ikke jeg høsten er særlig fin, men det er pga. kraftig nedbør og at det er surt og kaldt. Alt det fargerike løvet blir revet av trærne og fargene forsvinner litt vel fort, synes jeg. Men tilbake til gymsalen. Det er et lyst punkt i høstmørket. Også denne tirsdagen regnet det godt. Kristine ble plassert i vognen selv om hun hadde mest lyst til å sykle. Så bare for meg at hun ble kald på hendene og nektet å gå verken til gymsalen eller hjem igjen, og at jeg måtte slepe på både henne og sykkel. Men vi kom oss fint til gymsal. Som sagt satt hun i vognen, og det som reddet den situasjonen var en paraply! Ikke så mye som skal til alltid. Det var en del som allerede hadde kommet før oss som vanlig, og det startet kjempefint. Men Kristine var nok litt vel trett etter å ha hatt noen dager og urolige netter med tett nese og stygg hoste igjen, så da hun var uheldig å treffe bestevenninnen Ella på nesetippen med en ball, falt verden nesten i grus. Hun var så ulykkelig og lei seg, og gråt helt uten lyd mens tårene trillet. Åh så trist det er for et mammahjerte når hun blir sånn lei seg. Men vi fant ut at vi heller skulle kle på oss og gå ut for å lete etter rev i skogen. Det var nok bare å kaste inn håndkleet for gymsaltid denne gangen, og heller komme sterkere tilbake neste tirsdag. Dette syntes også Kristine var helt ok. Da hun skulle legge seg sa hun at hun var veldig lei seg for at Ella hadde fått ballen på nesetippen, og som hun sa "Jeg sa ikke en gang unnsyld, mamma." Det er noe som er veldig viktig å gjøre i barnehagen sa hun, så jeg måtte overbevise henne om at det gikk helt fint med Ella og at hun nok bare hadde kipt seg og ikke fått vondt i det hele tatt.
Dagen etter var Kristines første kommentar: Neste gang vi skal i gymsalen, skal jeg sitte lenger vekke fra Ella sånn at jeg ikke treffer henne i nesetippen. For det er viktig, mamma!

I dag har solen vært fremme, og det har nok vaskelysten hos Trond også. Ikke husvask selvfølgelig, men bilvask! Han fikk med seg Kristine litt når han skulle spyle bilen, noe hun storkoste seg med en stund før hun ville disse i stedet. Men det tok heller ikke lange tiden før hun ville på sparkesykkeltur med paraply opp til Ella.... Jadda, tenkte jeg og lurte på om hun ikke skulle ha med seg dukkevognen og 2-hjulingen i samme slengen, men hun var fornøyd med sparkesykkel og paraply. Puh! For sikkerhets skyld tok jeg med vognen hennes sånn at jeg skulle slippe å bære hele haugen inkludert Kristine hjem igjen. Vi møtte Ella pluss noen flere unger og da var hun fornøyd nok til å ville være der en times tid før hun skulle hjem å legge seg.

Så sånn går no dagan. Full fart eller full stopp. Ikke lett å si når hun vil men ikke vil likevel.

Vann er alltid gøy!!

Pappan passer nøye på at arbeidet blir skikkelig.

Her må også garasjeveggen vaskes litt.

Skal jeg vaske deg også, mamma??

Blir sånn oppsummering av uken-blogg nå ser jeg... Men sånn er det for tiden. Høsten kommer og jeg blir bare mer og mer trett etter at Kristine har lagt seg for dagen. Da er ikke akkurat pc og blogging høyest på min prioriteringsliste. Men det som har skjedd denne uken er følgende:

Tirsdag var vi i gymsalen igjen. Denne gangen ble Trond med og Kristine syklet nesten hele veien. Hun fant ut at det var kjappere å løpe sammen med pappan de siste meterene og heller la meg komme hanglende etter med sykkelen på slep... Men vi hadde det nå gøy i gymsalen! Denne gangen ble Isabell, Maria og Sarah med, og det  var kjempegøy. Trond fikk også brynet seg med 3 unger hengende i armen, rundt foten og halsen en stund. Jentene (Kristine, Ella og Isabell) elsket det, men tror Trond hadde litt problemer med å få sitte i fred igjen etter det. he-he. Det er utrolig mange som dukker opp på disse sammenkomstene, og det er utrolig kjekt for Kristine. Hun gleder seg allerede til neste og kommenterer hvor gymsalen er og at der var hun på (..... her velger hun ukedag etter hva hun kommer på...) og synes det er veldig kjekt å ha oversikten på det.

Fornøyd jente i lekebingen.

I natt fikk hun nok et snev av falsk krupp. Det har vært kaldt noen dager med relativt høy luftfuktighet, og i går begynte temperaturen å stige opp mot 16-17 varmegrader igjen. Dette slår nok ut på muligheten til å få falsk krupp, så vi er nok ikke helt ferdig med det ennå. Men denne gangen som sist, ga det seg fort ved litt frisk luft gjennom vinduet, astmamedisin og det å få ligge høyt på armen min. Hun liker slett ikke situasjonen, men hører heldigvis på hva jeg vil ha henne til å gjøre for at ting skal bli bedre.
I dag har vi tatt dagen sånn bob-bob. Først tenkte vi dra til Langevågen og Devold-fabrikken, men pga. natten var vi temmelig usikker på om det var så lurt. Så vi startet dagen i veldig regnvær og dro til et lekerom de har i en sportsbutikk. Der viser det seg at Kristine er såpass kvikk og rask igjen så vi bestemte oss for å dra til Langevåg likevel. Vi skulle egentlig ikke ha noe, men det ble jo litt shopping likevel. Hovedtanken var at Kristine skulle få se på glassblåseren Cornelia i sitt C-studio som er nyåpnet. Hun fikk ikke bare se på, men hun fikk også prøve å blåse!! Jeg fikk overbevisning om at det ikke kom til å være farlig for henne, og hun var kjempeivrig på å få prøve. Hun trakk pusten dypt inn, så blåste hun skikkelig ut igjen. Men før vi fikk tatt rører fra munnen hennes, trakk hun likegodt luften tilbake til lungene sine. Men det ble en flott liten boble! Og hun var rimelig fornøyd med den selv om den ikke ble like stor som de store barna klarte. Tror kanskje at Kristine var den yngste som prøvde seg. Så nå har Kristine gjort noe jeg aldri har fått prøve før! (Trond har forsøkt en gang da han var liten i Danmark.)

Cornelia spør om Kristine har noe pust i seg.

Gjett om hun har!

Cornelia forteller at hun ikke må trekke pusten tilbake, for da krymper boblen.

Strålende fornøyd Kristine og mamma!

Resten av dagen var vi på besøk hos Kristine's mormor hvor vi som vanlig på lørdag og søndag får deilig middag! Og så synes jo Kristine det er kjekt å komme på besøk til henne. Hun har også begynt å bruke dukkehuset som jeg hadde da jeg var lita, og det var kjekt å se henne leke med det og ha et "dukketeater" helt for seg selv. Hun har så mange gode historier. Som i natt da hun var syk og diktet historien om at "det var en gang ei lita prinsessejente som het Kristine. Hun hadde en vakker stor dame som het Lill-Heidi til mamma og en sterk pappa som het Trond." Det kan jo ikke bli bedre historier enn det!