Ikkeno barnehage

Det ble nok ikke barnehage på tulla i dag. Hun måtte pent bli hjemme sammen med pappan. Det ble nok litt for mye hosting i løpet av natten til at det var forsvarlig, så tvilen på hva vi skulle gjøre hallet nok litt mer til å holde henne hjemme.
Hun sliter nok litt og er ikke helt i det samme gode humøret hun pleier. Litt vanskelig å vite hva vi kan gjøre bra og hva vi ikke bør gjøre, men hun vet virkelig å si i fra om hun ikke er fornøyd. Som da jeg kom hjem fra jobb 30 min. for sent. Jeg kom inn døren og sa heia, men fikk bare en alvorlig mine tilbake både fra mann og barn. Hun kom frem fra sofabordet, men sa ikke et ord. Bare tittet sinna på meg før hun gikk mot kjøkkenet. Det tok noen minutter som føltes som evigheter før jeg endelig fikk en klem som ble ekstra verdifull fordi den var så vanskelig å få. Smilet kom også etterhvert når vi lekte på gulvet etter middag. Det ble ikke mindre da jeg spurte henne om hun ville bade! Da rettet hun ryggen og hevet armene før hun sa "plasj-plasj!" og løp mot trappen samtidig som hun nikket og sa bade. Og det ble virkelig "plasj-plasj". Hun tok virkelig av i badekaret denne gangen og jeg ble nok en gang søkk våt og hun overlykkelig. Værre var det når hun hadde såpass "sviskehender" at det var på tide å avslutte badet. Det var ikke fullt så populært.Det hjalp ikke en gang at badekaret var tomt for vann, for hun skulle jo bade mye mer kan du tro.

Det var litt av en økt å kle på henne igjen. Ikke ville hun tørkes, ikke legges på stellebord, ikke ha på bleie og i hvertfall ikke klær. Bare litt hudkrem på magen var ok.

Nå krysser vi bare fingrene for at natten gjør henne godt. Hun skal i hvertafll være hjemme sammen med meg i morgen, så da skal vi kose oss. Håper været holder og vi kan gå oss en fin tur i frisk luft.

Ingen falsk krupp, men halsbetennelse

Stakkars lille vennen vår. Hun har det ikke bra nå. Det har vært en tøff natt med mye våkenhet. I dag har hun vært hjemme fra barnehagen og jeg følte meg litt lurt en stund. Grunnen var at hun som sagt har holdt det gående det meste av natten, men hun sovnet tungt til slutt og både hun og jeg måtte vekkes da Trond skulle på jobb. (Vi trengte bilen og måtte derfor kjøre han.) Hun virket slapp under hele turen, men da vi kom hjem kviknet hun til. Veldig! Hun klatret hit og dit, veltet en kaffekopp og var flink jente med å vaske opp etter seg. Hun var såpass kvikk at jeg likesågod vasket hele 1-etg. vår sammen med henne. Hun styrte på og fikk sin egen "mobb" som hun svinset hit og dit. Da den normale leggetiden kom, ville hun slett ikke legge seg. Tullet seg såpass mye at jeg tok henne opp av sengen igjen. Da sprang hun fra rom til rom og gjemte seg. Jeg ropte "kom hit" til henne og hun hermet helt feil "dommin"! Så da var det en liten tulle som sprang rundt og ropte noe helt annet enn det hun faktisk forsøkte å si.

En time etter den normale leggetiden, var hun visst trett likevel. Men etter ca. 30 minutter våknet hun av seg selv og var slett ikke i noe godt humør lenger og bare gråt. Det var ikke bare-bare å få på ny bleie eller klær for å komme oss til legen denne gangen, for det ville hun ikke samarbeide på i det hele tatt. Hos legen hadde hun kviknet til såpass at han til og meg fikk se i ørene og lytte på brystet hennes uten at vi måtte krampholde denne gangen. Blodprøven gikk også kjempegreit og hun svinset stolt rundt med snurrebasspremie nr. 4 og en hvit plasterlapp på høyre langfinger. Gjett om jeg var stolt!

Så hentet vi pappan etter å ha kjøpt fingermalling og nye kasseroller på Moa. Hun satte i å rope "PAPPAAA!" med en gang jeg hadde parkert bilen og sagt at det var han vi skulle hente. Hun ble skikkelig glad over å se han og vi måtte jo fortelle at hun kunne si "dommin". Han sperret opp øynene og ga klar beskjed om at slike ord skulle ikke hun lære og si i barnehagen. Men det er da ikke noe slemt å si kom hit vel.....? he-he


Hjemme igjen gikk humøret i bølge og dalbane, men hun er jo unnskyldt med at hun er syk. Vi fikk i hvertfall de siste timene til å gå greit med litt "gjøm og leit" og uten tårer eller alt for sure miner. Håper natten går greit sånn at hun kanskje kan gå i barnehagen i morgen? Vi får se.

Nytt år, nye utfordringer og nye gleder

Det nye året skal bli spennende. Det er et nytt år med blanke ark og fargestifter til. Kanskje et nyttårsforsett skal være å redigere teksten skikkelig før jeg publiserer, men på den andre siden kan det bli noen latterutbrudd av snåle og til tider totalt feile ord. Som i forrige innlegg... Det går nok litt for fort til tider...


Kristine har vært på overnatting hos mormor i natt. Det har gått kjempefint mht. til spetakkelet utenfor. Hun hadde bare reist seg og sagt "Boom!" før hun la seg til rette igjen og sov videre. Litt hosting i natt også, men det kan nok være en forkjølelse på gang.
Trond og jeg har vært hos et vennepar av oss og feiret sammen med dem og to andre de kjenner. Kjempekos, så vi klarte faktisk å rangle til klokken var 2 på natta! Lite tenkte vi på at de selv har et barn på Kristines alder som skulle tidlig opp i dag... Men de har vært så heldige at hun sov til klokken 10! Rene luksusen.

Kristine fikk snakket med morfar i dag over telefon og skype. Skypen var ikke helt stabil, så bildet av Kristine ble låst. Vi hadde også en god del trøbbel med lydforbindelser, så det var ikke det helt store. Men hun var rimelig fornøyd likevel, for hun og morfaren har sin helt egen kommunikasjonsmetode. De nikker og ristet på hodet. Rart det ikke ble nakkeslengskader av det hele, men moro hadde de.

Kristine har nok blitt litt "dårligere" utover dagen. Det var litt vanskelig å vite om hun var varm pga. at mormoren hadde laget "badstu" i huset, eller om hun var syk. Vi tok tempen da vi kom hjem, men den ga ikke noe unormale utslag. Hun er ikke i sitt ess og det kommer sikkert av at hun er sår i halsen og småsnufsen. Hun var flink i dag og lot meg får lyse i halsen og se. Jeg viste først ved å si "aaaa" og lyse inn i min munn, og så fikk jeg lov å se i hennes. Easy.
Hun kviknet litt til da vi kom hjem og ville være i sofaen sammen med Trond og meg. Der sang vi sanger og plutselig kom det mer fra henne enn forventet. Hun har vanligvis sunget "bæ-bæ-lille" og stoppet med det, men i dag fortsatte hun "ja-ja kjæje ban"! Skikkelig morsomt. Hun ser ut til å studere for så å avsløre at hun har lært så mye mer enn vi først tror.

Sånn jeg hører på lydene hun lager nå, er jeg litt redd for at det er en ny runde med falsk krupp som er på vei. Så det er nok bare å finne loppekassa og forberede seg på en tøff natt igjen. Godt det er lenge siden sist, men det er virkelig ønskelig at det skulle vare litt lenger uten sykdom på henne...