Kunne gått gale.

Men det gjorde det heldigvis ikke. I går kveld syntes vi det luktet så svidd i stuen. Vi følte og sniffet oss frem og mente til slutt at det måtte være varmepumpen, så denne ble slått av for natten. I morges ble denne slått på igjen fordi det ikke luktet særlig av denne lenger og vi tenkte det var utenfra lukten hadde kommet. Litt senere på morgenen kom lukten tilbake og jeg slo straks av varmepumpen. Så begynte jeg å skrive en melding til Trond om at han måtte pushe på de som hadde med varmepumpen å gjøre, for dette ble bare værre. Men jeg hadde ikke skrevet meldingen ferdig før jeg hørte noen knitrelyder fra tv-området. Så jeg fortet meg å slå av denne, fjærnet Kristine fra området og sjekket så bak tv-en. For nå var jeg sikker på at hele tv-en skulle eksplodere eller noe sånt. Men jeg kunne ikke se noe galt med tv-en, så jeg sjekket litt mer. I det jeg tok i strømforsyneren til dekoderen gnistret det orange lysglimt og jeg skvatt til, dro ut kontakten og ventet på smellet. Heldigvis kom det ingen smell "sånn som i actionfilmer", men litt sjelven var jeg lell. Etterhvert ringte jeg til Canal Digital som vi har leid dekoderen via for å høre hvordan i alle dager dette kunne skje, men der var det "velg ditt og velg datt" hele 5 ganger før jeg fikk en dame i andre enden. Hyggelig dame som spurte meg etter kundenr. og greier etter å ha fortalt henne at greia holdt på å ta fyr, da måtte jeg nesten overdrive og svarte "hører du ikke at jeg er hysterisk, hvordan mener du at jeg skal kunne huske kundenr??!!" Damen lo, så da kan jeg ikke ha vært særlig hysterisk likevel. Men nå er ny dekoder på vei, Kristine er nok en gang trygg og sviddlukten er borte. Alt endte heldigvis vel denne gangen, men kan ikke la være å tenke på at dette kunne virkelig tatt fyr. Så derfor vil jeg oppfordre alle til å sjekke slike kontaktpunkter for at der ikke er slark i ledningen. Dersom det er slark i koblingen, er det faktisk brannfare. Så sjekk en gang til selv om det ble sjekket og innstallert av deg selv for mange år siden. Bedre en gang for mye enn en for lite.

Så Kristine. Hun har vært hos sin mormor i dag mens jeg var hos legen. Endelig har hun funnet roen der igjen og sov hele 2 ganger. Ene i sengen sin og den andre, til mormors store glede, i armene hennes. Så nå får vi håpe hun kommer tilbake til en god søvnrytme. I natt sov hun litt bedre enn ellers den siste tiden selv om det var litt tidkrevende å legge henne i går kveld.

Kristine og Zazo sløver på sofaen.

Kristines synger m/ny kompis.

Pappatøys

Hva gjør man?

Hva gjør en ut av det nye året når det gamle var så spennende? Vi flyttet jo inn i nytt hus, fikk vår vakre datter som vi trodde aldri ville komme og en annerledes deilig jul med de fleste i familien til stede. Kanskje ferie?he-he. Vi var jo ikke på ferietur i 2010 pga. alt som var i gang og i vente. Men nå blir Kristine 1 år til sommeren og vi må jo finne på noe.

Til nå har jeg laget nyttårsforsett og allerede brutt dem... Så fort gikk det. Så jeg må nok komme på noe annet jeg kan holde. (Nei, jeg sier ikke hva de var.)

Kristine er inne i en roteperiode merker vi. Hun vil ikke sove til de vanlige tidene og ikke en gang hos mormor og morfar. Ikke en gang middagsluren vil hun ta der i ren nysgjerrighet kanskje? Hun gnikker og gnir seg i øynenen, men ikke søren at hun legger seg til. Når vi gir oss og tar henne opp, gliser hun bredt og triumferende fra øre til øre. Får håpe at det er forbigående. Noen tips? (Ølskum er utelukket,he-he)
Det var slett ikke gøy i natt når hun våknet til igjen kl. 01.30 med en god latter og tøys i blikket.Okai da, vi lo litt vi også. Kunne ikke motstå hennes sjarme denne gangen heller. Godt nok sovnet hun til igjen etter litt melk som  hun tok på styrten, så hun var nok tørst. Sånn bortsett fra dette. er hun fortsatt en glad og blid jente. Hun er jo snart 7 mnd. så det er vel endring i sovemønsteret som normalt?

I kveld sovnet hun ikke før kl. var 21.30. Denne gangen med en god posjon grøt i magen, så kanskje? Det tok uansett lang tid før hun søvnet. Trond måtte ta over og bære henne en stund til og med, men det skal ikke bli en vane. Hun er jo en god plugg og tung å bære over lengere tid. Blir temmelig lang i armene etterhvert.

Været på nyåret begynte regnfullt og grått. I dag er det plutselig hvitt og grått. Vakkert grått får jeg si, for innimellom er det også litt blågrått og rosagrått som kameraet ikke helt ville fange opp. Fint er det uansett. Måking i dag også selvfølgelig. Dersom jeg ikke snart får sixpack og bolermuskler på armer og ben, så skjønner jeg at dette ikke er rette veien for et godt treningsopplegg.

Håper alle hadde en fin nyttårsfeiring og får et riktig så godt nytt år.

2011

Det ble ikke helt som planlagt denne nyttårsfeiringen. Kristine skulle overnatte hos mine foreldre, og Trond og jeg skulle på en liten fest hos Mary-Ann og Vidar. Det begynte bra med at vi fikk med oss bleier, mat og dynen til Kristine. Vi klarte til og med komme oss helskinnet opp til mine foreldre på speilblanke isen. Det første hintet om at kvelden ikke skulle bli som den var tenkt, var jo at jeg hadde glemt hennes tannkost og karamellpuddingen (-eller ramamellpuddingen. Ritig navn vites ei ennå da den ble glemt...) Middagen smakte aldeles nydelig og vi "reddet" den inn med å ha hjemmelaget dajmis til dessert i stedet. Lillegull var i perlehumør og smilte og tullet til både mormor og morfar. Så var det leggetid.
Kristine var stelt og i pysj, hadde fått en god flaske melk og virket døsig og trett. Men det var da. Hun kviknet til da vi kom inn på soverommet for å legge henne i sengen. Furtingen begynte forsiktig, så vi lot henne furte litt i håp om at det var den vanlige innsovningsfurten. Men dessverre bare økte furtingen, til sutrin til hiksting. Etter 2,5 timer med forsøk på å få henne til å sove ga vi oss og Kristine smilte storfornøyd og triumferende til oss alle.
Men vi hadde bestemt oss for at vi bare får prioritere å være foreldre og reise hjem med henne. Tror ikke vi hadde festet sikkerhetssbeltet skikkeig før hun dro etter søvnen... Så vi vurderte å snu i rundkjøringen, men den speilblanke bakken hos mine foreldre fristet svært lite å kjøre opp igjen, så hjem det bar. Vel hjemme våknet hun nok en gang, men denne gangen bare for en 1/2-time.Etter det sov hun seg gjennom et rabalder av et fyrverkeri fra desperate naboer i styrtregn som fortet seg ut og fyrte opp det de var gode for, for så å løpe inn igjen. Men opp skulle rakettene tydeligvis, og vi fikk et flott lysshow utenfor vinduene våre c",)

Det var dumt vi ikke kunne være sammen med vennene våre i kveld, men også litt ok med tanke på grunnen. Vår kjære Kristine, vår søte lille "luromdreier" som allerede i en alder av 6,5 mnd. kan tvinne foreldrene rundt lillefingeren og som nå sover sin skjønneste søvn og lader opp til å våkne grytidlig til det nye året med et stort smil om munnen gjør det faktisk helt ok.

Ønsker alle et riktig så godt nytt år!