Barnas lekeland

Jepp, da har Kristine for første gang vært i det beryktede Barnas Lekeland. Det er nabojentas bursdag, og feiringen ble lagt til lekeland. Jeg har hørt om dette stedet og hvor hektisk det er, så nå etter en tur dit forstår jeg virkelig hvorfor! Ungene gikk bananas! Kristines øyne fikk stjerner med en gang hun fikk øye på de enorme klatrestativene, hun ELSKET det. Fikk ikke en gang tatt av henne skoene før hun styrtet inn i lokalet og ble totalt tunghørt. Fikk til slut av henne skoene, og vips var hun borte igjen. 2 ganger gråt hun litt da hun hadde falt (ene gangen fikk hun til og med skrubbsår på kinnett, og da ble jeg hentet av ei jente som sa hun gråt...), men det gikk ufattelig fort over da jeg spurte om hun ville komme å sitte litt på fanget mitt til det gikk over. Da var det ikke vondt lenger, hun tørket tårene og for av gårde igjen!
Selskapet ble lagt opp slik at ungene fikk leke først, så spise litt mat etterpå. Det var ikke så interressant med mat for Kristine, for når jeg prøvde å få henne med ropte hun bare "E NEKTA Å KOMME!!" før hun forsvant inn i det digre klatrestativet igjen med alle finurlige hindringer, rusjebaner, snurrehjul o.s.v.. Til slutt klatret jeg opp i stativet der jeg så henne sist for å få henne med meg, men i mellomtiden hadde faren til bursdagsbarnet gått opp et annet sted og fått henne med seg til der de andre barna spiste.... Heldigvis fant han meg også til slutt, så Kristine og jeg ble lykkelig gjenforent.
Men så kom neste problem, hun ville ikke hjem igjen. Spesielt ikke når det åpnet for å gå tilbake til klatrestativene! Hadde ikke sjanse å få tak i rakkerungen min som brølte "DRITKULT" i det hun rusjet av gårde i den største sklia som strakk seg over 2 etasjer! Hjemme satt Trond og ventet på bil for å kunne dra på HiFi-klubben, og humøret hans var å ta og føle på helt til lekeland. Han visste jo ikke hvor "DRITKULT" dattern hadde det på Barnas Lekeland!
Kom oss til slutt hjem, og der står Trond og tripper utenfor. Han ga en kjapp nattaklem til Kristine og suste av gårde mot byen med min mobiltelefon.... Ja-ja. Kristine hadde sitt livs gøyeste dag, og det er det som teller. Ikke sant?