I går var vi på svømmehallen. Kristine elsker å bade, så hvorfor ikke? Jeg var litt skeptisk mht. alle hosteanfallene hun har fått etter slike turer tidligere, men tenkte jeg skulle være føre var og gi astmamedisin som legen hadde hintet meg om. Alle planene gikk faktisk i vasken.... Kom på medisinen da vi var på vei i bilen. Men så tenkte vi at hun skulle få litt når hun kom hjem i stedet. Det ble også glemt...
Men tilbake til svømmehallen. Det var en del folk der, men ikke verre enn at vi trivdes veldig godt. Det første Kristine nevnte var vannsklien, og da hun så den var det klar tale at det var den hun skulle prøve først!! Det ble mange turer i denne. Første turene gikk sammen med pappan. Hun var ellevill og ville bare ha flere og flere turer. Kunne nesten ikke vente til at Trond kom seg ut av sklia en gang før hun gikk raskt mot trappen for å komme seg til toppen. Sklien rager ikke mindre enn omtrent 4,5 meter opp i luften uten at dette utgjør en hindring for henne. Opp skulle hun og pappan hadde bare med å forte seg. Etter en del turer, begynte hun å skjelve litt, så da fikk vi henne over til det oppvarmede bassenget. Selvfølgelig skulle hun bruke den lille sklien der for å komme seg uti også. Der ville hun øve på å svømme selv og virket svært så fornøyd der hun plasket rundt med de rosa svømmebrillene sine! Da hun selv mente hun var varm nok til å ta storsklia igjen, var pappa pent nødt å bli med. Jeg også for den saks skyld, for "du må jo være tøff, mamma" -som hun sa. Så oppi med meg også. Selv syntes jeg det var litt skummelt i mørket, men det gjorde ikke Kristine. Jeg tenkte i mitt stille sinn at det bare er fordi du sitter på faren din sitt fang, men plutselig kommer jaggu Kristine mutters alene rundt siste sving! Trond hadde etter hennes egen oppfordring, sendt henne av gårde. Hun hadde nemlig sett en jente i ca. samme alder som rutsjet helt alene, derfor skulle ikke Kristine være mindre tøff. Jeg var først sint et sekund fordi Trond kunne finne på noe sånt, men i neste sekund var jeg overveldet av hvor tøff ungen min hadde blitt!
Vi koste oss (sikkert alt for lenge) i bassenget før vi dro hjem. Det ble sagt noe over høyttaleren om når folk skulle avslutte badingen sin i hht. når de kom, men jeg skjønte ikke døyten av noe som ble sagt. Ikke fikk vi skjenn for noen heller, så dermed ble vi værende i 2 timer og endte opp med svømmehud på føtter og hender, samt et digert smil i hele fjeset til Kristine som var superfornøyd!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar