Ikke alltid like lett...

Det er ikke alltid like lett å være pappa som vil trene når lille, skjønne Kristine sitter like ved, kryper under eller stirrer på pappa på en sånn måte at han får tullflir og ikke lenger klarer å ta øvelsene sine.










Det er ikke alltid lett å slippe den siste fingeren og gå ut i den store verden på egenhånd.


Det er ikke alltid lett for noen å sove godt når det er tenner på gang.


Det er ikke alltid lett å levere Kristine i barnehagen en hel dag selv om hun storkoser seg der.


Det er ikke alltid lett å krype oppi lekekassen når den er full av leker.

Det er ikke alltid like lett å delta i konkurranser når en ikke er gammel nok. De er heldige de andre som deltar, for hadde Kristine blitt med hadde hun glatt vunnet (-i følge hennes foreldre i hverfall).

Det er ikke alltid like lett for meg som mor å oppdage at Kristine heller vil være hos noen andre enn meg... I dag vinket hun og slengte slengkyss til meg for første gang da jeg skulle ut et lite ærend. Det var nok mormoren som trakk det lengste strået da. (Men jeg elsker å se at Kristine trives så godt sammen med andre også.)

Det er ikke alltid like lett å spise selv når skjeen ikke vil inn i munnen på annen måte enn på høykant. Men forsøket er det ikke noe å si på.

Men det er veldig lett å bli varm om hjertet hver dag vi ser Kristines nydelige smil og merkelige påfunn.

♥♥♥