Helgekos.

I dag har vi gjort litt av hvert og ingenting. Men mest av alt har vi kost oss. Vi var på Viddals gartneri for å kjøpe blomster, men endte opp med treet jeg ønsker meg til hagen min. Det erViftelønn som blir utrolig nydelig rød til høsten, men den er også flott å se på om sommeren da den er mer mørkere rød.

Vi var også en tur på Moa for å se etter nytt barnesete til Kristine. Det er jo så himla mye å velge i og dermed også utrolig vanskelig å finne det riktige. Noen sier at det er best, og andre sier et annet... Så står vi der da og blir mindre og mindre sikker på hva som er tryggest og mest komfortabelt for Kristine. Begge deler er viktig synes nå jeg.

Solen har gløttet gjennom noen ganger, det har vært over 20 grader. Siden det blåser kaldt får en ikke særlig føling med de 20 varmegradene... Men Kristine har fått kjole og solhatt på i dag. Ikke så ofte det er kjoler på denne jenta annet enn ved spesielle anledninger. Mest fordi været ikke har tillatt det, men også fordi det ikke alltid er særlig praktisk. I dag var det noe ekstra gøy med den solhatten, for når vi kom hjem ville hun absolutt ha den på seg inne også. Vanligvis er det bare når hun skal ut at det får komme et hodeplagg på.
Hun er litt forkjølet for tiden, så det er jo også noe vi må passe litt på. Hun skal jo ikke fryse ei heller bli for varm. Ikke lett når været er så i endring hele dagen.

Hun har også lagt sin elsk på Zazo. Det første hun spør om når vi er på vei opp trappen er "Pu". Så må vi lukke han inn slik at hun kan få si god morgen til han. Hun virker helt overlykkelig når hun ser han, klapper litt på han før hun følger han til matskålen. Der sitter hun pent ved siden av og venter på at han skal bli ferdig å spise før hun kryper etter han inn i stuen igjen. Flere ganger for dagen må hun også bort til stolen hans for å klappe litt. Hun er utrolig forsiktig med han, så Zazo lar seg klappe nå. Til å begynne med var han heller svært så skeptisk, men nå har han visst funnet ut at det er fra henne han får den beste kosen.


Når Kristine hadde lagt seg, laget jeg til en kake jeg lenge har hatt lyst å prøve. Den er ikke noe for små munner, så denne var bare til Trond og meg. Kaken heter Pavlova og er bare helt nydelig. Jeg er håpløs på marengs, så jeg var utrolig spent. Men jeg fikk den helt perfekt! Kaken var heller ikke så vanskelig å lage, så denne skal nok i kokeboken og bli en "arv" til Kristine en vakker dag.