Hyggelige nabogutter.

I dag som andre dager, var Kristine og jeg på tur. Denne gangen i flott solskinn og knitrende snø under bena. Gullet lå trygt og godt i vognen med massevis av hjemmelaget tøy. Her på bildet har hun bukse og lue som jeg har laget, jakke som hennes mormor har laget og sokker som hennes farmor har laget.

Turen i dag gikk til butikken som det tar ca 20 min.å gå til. På veien hjem møtte jeg noen unger, deriblandt to gutter som skulle samme vei hjem som oss. Det viste seg at de bor like ved. De var koselig veslevoksne og utrolig høflige. Helt i begynnelsen gløttet den ene gutten ned i vognen til Kristine og utbrøt "Åh så søt unge". Jeg ble overrasket siden jeg ikke er vant til at 4. -klassegutter er noe særlig interressert i babyer. Men svarte tusen takk som den superstolte hønemoren jeg er.
Samtalen vår begynte riktig nok pga. en katt. De mente denne var mishandlet og lite tatt vare på. Jeg fortalte om min digre hannkatt. De spurte også hvor jeg bodde, da jeg forklarte det utbrøt de "E d dåkke som har det kule kattehuset??!!". Smelt. De hadde sett kattehuset pappa har laget, og ungene i gaten er visst veldig begeistret for dette.

De bablet også i vei om en dame som bodde i en rønne av et hus, hun brukte dop og hadde til og med truet mannen sin med pistol! Jeg tar det hele med en klype salt, men dette huset eksisterer. Det er en falleferdig rønne av en gammel hytte. Helt utrolig at noen vil bo sånn. Men resten av historien? Vel...

Under samtalen kom jo spørsmålet om hvor gammel jeg var. Motvillig begynte jeg med å si at jeg er nok litt gammel. Guttene ga seg ikke og sa at det såg da ikke ut som jeg var mer enn 30. Jeg lo og sa som sant var at jeg var 39. "Åh, du er jo gamlere enn pappa...". Men så fortet han å legge til "Du ser ihvertfall ikke så gammal ut". Det var like før jeg spurte om de ville være mine unger. He-he.
Ungene var såpass høflige at de takket veslevoksent for samtalen og syntes det var hyggelig. I det vi skulle gå hvert til vårt, snudde de seg og sa nesten i kor "Hva heter forresten gutten eller jenta di?". Nok en gang ble jeg utrolig nok lykkelig for sånne spørsmål.

Konklusjon: Unger er noen fantastiske fenomen. Her rundtomkring virker alle ungene høflige og snille, så jeg tror nok at Kristine vil få flotte oppvekstvilkår her. Og jeg håper hun blir like høflig som de to guttene var.