I dag fikk Kristine hilse så vidt på sin onkel Jan-Yngve, min bror, som kom i ettermiddag. Hans familie har vært her en uke. Kristine har flere ganger vært på besøk hos dem og besteforeldrene som de har bodd hos denne uken og virket som om hun har kost seg med å være sammen med barna. Men i dag satte hun seg på bakbena og var bare "mammajente". Gråt og var utilpass med en gang tante, onkel og mormor skulle holde. Ikke en gang søskenbarna klarte å lokke frem et smil når de sang så fint til henne. Bare morfar fikk frem et skikkelig smil. Det ble kanskje litt mange forskjellige nye mennesker å forholde seg til på en gang? Lurer også på om noe har plaget henne i dag, kanskje ny mat? Vanskelig å si.
Onkel er som sagt bare på lynvisitt, for i morgen drar alle sammen hjem til sitt igjen. Håper det ikke blir like lenge til neste gang, og mest av alt håper jeg at bror kan bli litt lenger da...?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar